Cockahoop er langt fra blitt noen countryplate, til tross for innslag av både banjo, fele og steelgitar. Heller ikke en coverversjon av Handsome Familys Weightless Again har særlig Nashville-preg over seg. Albumet er snarere et sammenkok av visesang, folkemusikk, blues, gospel soul og rock, alt fremført med Cery Matthews’ karakteristiske og flotte stemme.
Låtmaterialet er en lett blanding av originalmateriale, tradisjonelle låter på walisisk, fransk og engelsk samt coverlåter. Det hele er i all hovedsak fremført akustisk og svært så avslappet. Og det svinger godt av det hele, med et smittende humør.
Dette er i all hovedsak en virkelig «feel-good»-utgivelse, og det er jo hyggelig etter Cerys sammenbrudd og problemene i Catatonia. Det er tydelig at hun har hatt behov for å gjøre noe helt annet, og det har hun lyktes godt med her.
Til og med Janis Joplin-pastisjen i blues-flørten i The Good In Goodbye har noe smittende positivt over seg. Og som hun synger helt til slutt: «All my trials Lord, soon be over».
Cockahoop er langt fra en viktig eller nyskapende utgivelse i rockhistorien, men det har helt sikkert vært viktig for Cerys å lage dette albumet. Det er lett å høre, og denne platen er en flott følgesvenn på late og ubekymrede sommerdager.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…