Knallhard frokostblanding

(Oslo, Youngstorget 23.8.2003)

Enda tristere var det at mange av de fremmøtte så sitt snitt til å sitte bom stille på bakken mens gruppen ga jernet fra scenen. Litt rockfot hadde ikke vært å forakte blant de fremmøtte.

Men enten man satt eller sto, fikk vi se et av kongerikets absolutt mest spennende liveband sparke godt fra seg. Sammen med Amulet er dette gruppen som er i ferd med å for alvor å sette Norge på hardcorekartet. Og det mye takket være konserter som dette.

Gruppen finner hverandre usedvanlig godt i arrangementene sine og fremstår som en særdeles samspilt gjeng. Vokalist Andreas Tylden oser dessuten av selvtilgitt og gir låtene det lille ekstra på et vis som varmer et ekte rock’n’roll-hjerte. Han løper konstant rundt på scenen, henger seg litt i mikrofonen (les: bob hund), og spytter sjarmerende(!) over skulderen.

«Så vulgært!» tenker du kanskje? Det hadde det kanskje også vært hvis det hele ikke hadde sett så beinhardt ut. For det blir på en måte ikke stort tøffere enn dette. Og hvis det er gule spyttklyser som skal til for å opprettholde dampen, så hvorfor ikke?

Lydtrøbbel
Men det som gjorde at dette likevel ikke ble kveldens definitive høydepunkt må den skrale lyden ta noe av skylden for, men også at tidspunktet for konserten var alt annet enn riktig for JR Ewing. Lyden var eksempelvis helt borte under åpningen, og fortsatte å bukke under med jevne mellomrom utover i settet. Og det blir liksom litt vanskelig å være tøff-i-trynet-kul når ingen hører hva du sier. Som selv gjelder for musikerne bak et av rikets stiligste bandnavn.

Også er det faktum at tidspunktet for en hardcorekonsert ikke bør legges til rett etter frokost (vel…!) slik tilfellet var i går. Hadde det vært mørkt, og folk hadde vært like påvirket som eksempelvis under Briskeby-konserten, så hadde nok mottakelsen sannsynligvis også blitt hakket bedre.