(Hulen, Bergen, fredag 19. September 2003)
Jeg må ærlig, likeså pinlig, innrømme at dette var min første Real Ones-konsert, og etter ordet på folkemunne hadde jeg mye å se frem til. Jeg var derfor svært spent da bandet entret scenen klokken 23.40. Det
Etter nevnte låt var stemningen svært så god på og foran scenen. Real Ones viste at de storkoste seg med smil, takketaler og små komiske krumspring. Scenevante uten tvil; dette elsker de. Sjelden hadde vel et norsk rockpublikum vært så hypnotisert av en fele som da David C. Vogt trødde til med soloene sine. Fabelaktig!
God lyd
Settet var bra bygget opp av det rocka og det mer melankolske som vekslet om hverandre. Til tider holder nok ikke låtmaterialet mål, men det spiller egentlig ikke noen stor rolle når bandet fenger som de gjør. Vokalvekslingen var utrolig bra, trakteringen på et ukjent antall instrumenter likeså og lyden var så fin så fin. All honnør til lydteknikeren.
Etter en nydelig versjon av rolige Waltz, som for øvrig fikk hårene på ryggen til å reise seg, kom oppløftende Short Little While, en fengende låt som rev tak i dansefoten. Publikum danset, Real Ones danset, alle koste seg.
Låtene ble til tider en tanke intetsigende, og up-tempo-låter, som er Real Ones‘ beste kort som konsertband, kunne det vært flere av. Men i bunn og grunn imponerte gruppen med sin prestasjon i løpet av sitt åtti minutter lange sett på Hulen.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…