Categories: Plater

Something 2 Die 4 – Italiensk kvasiprovoserende vrøvl

Trioen fra Roma skryter av å ha laget en original og innovativ sjanger med sin musikk, et utsagn som får stå for deres regning. Elektroniske gitarer, taktfaste utrop av «yo! yo! yo!» og en generell plastikklyd fra helvete får ikke helt fram ståpelsen hos denne karen.

Det er kanskje en innovativ ting å gjøre i Italia, det å ta hva Clawfinger gjorde i 1993 og blande med C&C Music Factory anno 1990. Men i undertegnedes bok blir det å bomme med et par maratonløp på skiva. I hvert fall når man taler om året 2003. Ikke noe galt i årgangene i seg selv, men lyden da mann! Lyden! En ting er det om de hadde hatt et utvalg av låter som på et eller annet vis fanget lytteren, men på Meschalinas andre album, Something 2 Die 4 (herregud, såå 1992 å kalle et album for det), blir resultatet bare intetsigende vrøvl. Det du sitter igjen med er «pling plong yo yo». Rage Against The Machine er dette i alle fall ikke! Selv om det er lett å mistenke dem for å prøve på nettopp det.

Men det skal de ha Meschalina; de er både ivrige og entusiastiske. Det ligger eksempelvis en god tanke bak en låt som Bleeding U.S.A.. Men med en tekst som «Mourn the dead of the Twin Towers / But dead are all the same / Everyone deserves some flowers! / I’d like to burn lies and to turn them into progress / Burn those towers, burn and burn the suckers of the congress» blir det vanskelig å ikke humre litt for seg selv.

Italienere og det engelske språket har vel heller aldri vært helt på bølgelengde. De prøver å si noe vettugt, og til og med kanskje provosere litt, men det mest provoserende – etter norske forhold – er coveret med en naken kvinnekropp. Og det er vel ikke så spesielt oppsiktsvekkende at det gjør noe?

Pluss i boka for entusiasmen, men å lytte til Meschalinas Something 2 Die 4 blir som å høre på Jan Petersen: Du vet han mener det, men det gir absolutt ingenting av nytteverdi.

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har siden holdt det gående. Svak for den gode melodi og fengende gitarriff. I spekteret mellom metal og gitarpop er der jeg trives best, men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Bachelor i kulturarbeid og stort sett jobbet innenfor kultur. Jobber til daglig som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Har også podkasten "Musikkelskerne" som startet sommeren 2021. Fotograferer også en del og har et bra arkiv med konsertfoto. Hevder ikke å vite bedre enn deg. Følg meg på Spotify: http://open.spotify.com/user/rawky Last.fm: http://www.last.fm/user/rawky/

Recent Posts

Holder det nede med rap på norsk

Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…

2 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2023

Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…

4 måneder ago

De beste reutgivelsene i 2023

Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…

4 måneder ago

Her er våre musikkfavoritter fra 2023

Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…

4 måneder ago

Hyller Hammersland

Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…

5 måneder ago

Her er de beste albumene fra 2022

Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…

1 år ago