Something 2 Die 4 – Italiensk kvasiprovoserende vrøvl

ArtistMeschalina
UtgivelseSomething 2 Die 4
Utgivelsesår2003
2/6

Øøh, javel. Hva er dette? Italiensk elektrorapcore? Du kan si mye om italiensk musikk, men Meschalinas musikalske bidrag til verden er i en liten faresone for seg selv. Clawfinger trenger ikke akkurat å frykte konkurranse fra denne romerske gjengen.

Trioen fra Roma skryter av å ha laget en original og innovativ sjanger med sin musikk, et utsagn som får stå for deres regning. Elektroniske gitarer, taktfaste utrop av «yo! yo! yo!» og en generell plastikklyd fra helvete får ikke helt fram ståpelsen hos denne karen.

Det er kanskje en innovativ ting å gjøre i Italia, det å ta hva Clawfinger gjorde i 1993 og blande med C&C Music Factory anno 1990. Men i undertegnedes bok blir det å bomme med et par maratonløp på skiva. I hvert fall når man taler om året 2003. Ikke noe galt i årgangene i seg selv, men lyden da mann! Lyden! En ting er det om de hadde hatt et utvalg av låter som på et eller annet vis fanget lytteren, men på Meschalinas andre album, Something 2 Die 4 (herregud, såå 1992 å kalle et album for det), blir resultatet bare intetsigende vrøvl. Det du sitter igjen med er «pling plong yo yo». Rage Against The Machine er dette i alle fall ikke! Selv om det er lett å mistenke dem for å prøve på nettopp det.

Men det skal de ha Meschalina; de er både ivrige og entusiastiske. Det ligger eksempelvis en god tanke bak en låt som Bleeding U.S.A.. Men med en tekst som «Mourn the dead of the Twin Towers / But dead are all the same / Everyone deserves some flowers! / I’d like to burn lies and to turn them into progress / Burn those towers, burn and burn the suckers of the congress» blir det vanskelig å ikke humre litt for seg selv.

Italienere og det engelske språket har vel heller aldri vært helt på bølgelengde. De prøver å si noe vettugt, og til og med kanskje provosere litt, men det mest provoserende – etter norske forhold – er coveret med en naken kvinnekropp. Og det er vel ikke så spesielt oppsiktsvekkende at det gjør noe?

Pluss i boka for entusiasmen, men å lytte til Meschalinas Something 2 Die 4 blir som å høre på Jan Petersen: Du vet han mener det, men det gir absolutt ingenting av nytteverdi.

Frode Fossvold-Jørum

Skrev min første anmeldelse for Panorama i 1999 og har bidratt jevnlig opp gjennom årene. Jeg er svak for gode melodier og fengende gitarriff, og trives best i spekteret mellom metal og gitarpop – men hører gjerne på både jazz og hiphop. Singer-songwriters kjeder meg stort sett. Jeg har en bachelor i kulturarbeid og var daglig leder for konsertscenen Kroa i Bø fra 2005 til 2009. Siden 2014 har jeg jobbet som kommunikasjonsrådgiver ved NTNU. Jeg er også produsent og programleder for podkasten «Musikkelskerne», som jeg startet i 2021. Tidligere fotograferte jeg mye konserter og har fortsatt et godt arkiv. Jeg er musikkelsker, ikke musikkekspert. I dag velger jeg selv hva jeg anmelder, og skriver for å løfte fram musikk jeg mener flere bør høre – ikke for å fortelle deg hva du skal like. Følg meg på: Spotify · Last.fm · Musikkelskerne.no

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Finn ut mer om hvordan kommentardataene dine behandles.