En bergenser flytter hjem

Etter å ha bodd flere år i Skottland, flyttet Johansen hjem til Norge i sommer. Eller helt mer konkret; til en øyen Askøy, som ligger like utenfor Bergen.

– Litt av grunnen til at jeg flyttet dit var at det blir omtalt som Djeveløya. Synes det var litt kult å si at jeg bor på Djeveløya. En annen grunn er at det ligger en ubåthavn litt utenfor gårdsbruket mitt. Jeg har en fascinasjon for ubåter, og synes det er tøft å se på dem når de ”ligger til kai”.

Magnet hadde for ikke lenge siden vært ute på reise for å promotere sin nye plate. En reise som brakte ham til steder som Japan og Ibiza (!). Hva hadde så en melankoliker å gjøre verdens største partyøy, med utyske som trance og paraplydrikker i førersetet?
– Saken var den at jeg ble invitert ned av Radio 1 Ibiza, som hadde spilt en del av mine ting på radioen der nede og var ”kjempefans”.
Om sin opptreden i Japan, hadde Magnet følgende å si:
– Det var stort! Jeg har aldri vært der før, så bare det var en fantastisk opplevelse i seg selv.

– Og det å spille for et fullt lokale, der alle holder kjeft under konserten var utrolig bra. Det virket som om de ventet til konserten var over med å si det de hadde på hjertet.

Mens vi er inne på temaet om å holde kjeft på konsert, er det naturlig å komme inn på Magnets evige opprop om å gjøre akkurat under hans opptrender. Han svarer med et slapt smil at det på en måte er blitt en ”greie” som inngår under hans opptredner.
– Men jeg mener det at når man er på scenen så skal man prøve å gi folk valuta for billettpengene.
Han mener videre at selv om det er noen som går på konsert bare for å gå på konsert, er det alltid et flertall av de som går for å høre sitt favorittband. Og da skal de helst få utbytte av det hele.
– Det er det samme som på kino. Jeg synes ikke det er noe kult at folk prater gjennom hele forestillingen.

Liveopptredenene til Magnet er bygget rundt en stumfilm som surrer og går sammen med musikken, i beste God Speed You Blackemperor!-ånd.
– Siden mitt instrument gjør at jeg må sitte stille, får vi problemer med å lage et eksplosivt sceneshow. Egentlig er vi kjedelige å se på live.
Oppsummert; blir for kjedelig kan de bare se på filmen i stedet!

Når han blir bedt om å karakterisere musikken sin, dveler han litt før til slutt kommer til en passende karakteristikk.
– Jeg leste i et sted for en tid tilbake at det best kan betegnes som «elektroamericana”. Det synes Even hørtes rett så fett ut, og gir oss vår fulle rett til å bruke det om musikken hans.

På coveret er han avbildet sittende i en trapp, sammen med en masse duer.
– Du må ikke spørre meg om hvorfor. Det er min aller best venn, Martin Kvamme, som har tatt seg av illustrasjonen til platen. Han har fått frie tøyler til å tolke musikken min, og dette er altså resultatet av hva han ser i den. Og han synes det har blitt et fint cover om han skal si det selv.

I form av radiohiten On Youre Side har Magnet covret en låt av den evig aktuelle Bob Dylan. På Lady Lay Lay, har han attpåtil har fått med seg det irske singer/songwriter-talentet Gemma Hayes til å bidra på vokal.
– Den låten valgte seg nesten selv, forteller Even, mens han fremhever at han egentlig ikke er en spesielt stor Dylan-fan.
– Også synes jeg det var på tide at gutten og jenta i sangen endelig fikk møtt hverandre.
– Jeg bare liker å gjøre andres låter om til mine. Akkurat som jeg liker å tenke på at de som hører på platen min gjør dem til sine. I det de hører dem er de ikke lenger mine låter, men deres egne.
Med det mener han at sangene og emnene han synger om blir tolket ut fra lytterens egne oppfatninger og erfaringer.

Gemma Hayes ble Magnet kjent med etter at de gjorde noen konserter sammen for en tid tilbake.
– Hun var den eneste naturlige å ringe, og heldigvis sa hun også ja. Bergenseren får i det hele tatt ikke lovprist Gemma nok, og sier han er veldig glad for at hun ble med på platen.

Før vi lot Magnet slippe unna måtte vi ha klarhet i et par ting. Som hvorfor begrepet ”fuck” i låta Where Happiness Lives er fjernet når alt annet er likt som når låten var med på den første platen?
– Jeg synes den sangen var så fin, at den burde få en sjanse til å bli hørt av folket på ny. Og dersom den skulle finne veien til å bli spilt radioene i England, så ville den ikke bli spilt fordi den inneholde et banneord.

Magnet er i disse dager på en lengre turne i anledning sin nye plate. Hvilket bør være fint å få med seg siden melankoli jo som kjent smaker best om høsten.