Lydmannen

Alex Olsen har spilt musikk i seksten år, noe som i hans tilfelle vil si halve livet. Men i motsetning til mange andre musikere har han ikke et ønske om en vakker dag å kunne leve et bedagelig liv som superstjerne. For i sommer ble han psykolog, og et yrke han nå praktiserer som i Bergen:
– Jeg har en fast jobb som jeg trives godt i. Jeg ønske å bli en bra psykolog, og må derfor jobbe mye som det.

Albumet A Fine Young Man blir etter all sannsynlighet stående som en av årets fineste plater utgitt på en norsk etikett denne høsten. Hvor finner man inspirasjonen til slikt? Evil sier han hørte mye på band som The Beatles, Kiss, Pixies da han var mindre.
– Frank Black er vel å anse vår tids største låtskriver, utdyper Evil og trekker frem Blacks klassiker Teenager Of The Year som et særdeles viktig album for ham som musikkinteressert.
– Dette albumet er sannsynligvis et av dem jeg har hørt mest på noen sinne, forsetter han før vi kommer inn på den gunstige omtalen han fikk i britisk musikkpresse etter EP-en 4 Tracks And An Amiga. Evil Tordivel var selv ikke spesielt fornøyd med denne utgivelsen, og mente blant annet at lyden ikke holdt mål. Han ville helst spilt inn alt en gang til.

Navnet
Men labelbossen Mikal Telle ville det annerledes og gav resultatet ut som det opprinnelig var laget. Uansett ble EP-en plassert på ikke så rent lite hippe ”se opp for denne”-lister i den britiske musikkpresse.
– Akkurat det der har blitt som en liten kuriositet som er fint å ha på CV-en, humrer trubaduren, som har sikret seg landets kanskje aller stiligste artistnavn
– Alle spør meg om hva artistnavnet kommer av, men jeg har ikke noe bra svar på det. Jeg fant på lang historien bak navnet en gang, men den har jeg glemt nå. Det beste svaret er vel at jeg synes det reflekterte den musikken jeg lager.

For hvilken form for musikk er det Evil Tordivel egentlig representer? Tordivelen trekker veldig på svaret før han kommer frem til at det må være en form for poprock:
– Jeg er ikke så opptatt av å plassere meg selv i sjanger, men jeg skjønner at jeg må begynne å gjøre det fremover siden så mange spør om det samme. Jeg bare prøver å lage en så kommersiell musikk som jeg bare klarer, med masse lyder. Jeg er veldig glad i lyder.

Nå som albumslipp er rett rundt hjørnet, er det ikke lenge før han får den anmelder dommen om platen. Og ikke minst dommen fra landets platekjøperne…
– Hvis folk ikke synes noe om platen, så kommer jeg ikke til å ta det så tungt. Jeg er fornøyd med kvaliteten på skiva, og ville ikke forandret noe på den selv om jeg kunne.

Behagelig tilværelse som Éllet-artist
Platen kommer ut bergenslabelet Èllet, som er et lite selskap uten masse penger som det kan ødsles fritt med.
– Det er et veldig avslappet label å være på. De bryr seg ikke med deg før de sitter med platen i hånden, og den skal utgis. Dessuten har jeg en del kompiser i Bergens metalmiljø som er signet på store labler. Og de har fått dårligere vilkår enn hva jeg har fått, forklarer Evil.
Som videre mener han ville velge å selge en masse skiver fremfor å få kred for musikken sin.
– Dersom du mener om jeg ville velge å selge en masse skiver eller å få kred, da ville jeg nok valgt å selge masse skiver! Det er mange som har kjøpt seg den kreden de sitter på synser han.

Noe av det første undertegnede tenkte på da han satt med A Fine Young Man i hånden, er hvor nusselig coverfotoet er, og hvor fint det passer med innholdet på skiva. Alex forteller oss velvillig hva som er tanken bak:
– Det er sluttscenen i en musikkvideo jeg aldri kommer til å få laget til låta Psychic Kaos. Den ville kommet til å bli altfor dyr, også er heller ikke låta spesielt radiovennlig heller.

– Men en eller annen video må vel lages uansett?
– Det er veldig vanskelig å slå igjennom uten å ha en singel med tilhørende video. I alle fall i England, som i følge Evil Tordivel er det landet som representerer det viktigste markedet. Og som sammen med resten av Skandinavia er det området selskapet hans i øyeblikket forhandler om distribusjonsavtaler for albumet i.

Siden A Fine Young Man nok en gang viser at artister bosatt i Bergen tenderer til å være usedvanlig talentfulle, må man begynne å lure på om det noe i regnvannet der borte.
– Noe av grunnen er vel at miljøet er mindre enn for eksempel det er her i Oslo, tror platedebutanten.
– Artister samarbeider kanskje mer på tvers av sjangre, og holder muligheten åpen for annerledes vinklinger enn det deres opprinnelige uttrykk tillater.

Dersom du skulle få lyst til å oppleve Evil Tordivel og hans kompanier i konserttapning, har du flere muligheter til det:
I går, mandag 20. oktober, åpnet han turneen på Checkpoint Charlie i Stavanger, og fortsetter i kveld på Garage hjemme i Bergen før releasekonsertrekken sluttes på Mono* i Oslo den 27. oktober.

(* med forbehold, da Mono ser ut til å måtte stenge dørene – se egen sak!)