Ekte jävla hip hop

(Öst 100, Stockholm – onsdag 12. november 2003)

Dogge, Chepe og Salla utgjør kjernen i The Latin Kings. De er Sveriges mest innflytelsesrike hip hop-gruppe noensinne. Dette er de selvfølgelig klar over.

Dogge er sjef på scenen, og da han ikke er fornøyd med publikum på den første låten, slutter han og rappe: ”- Va faen e det ni holder på me? (…) Ni e på Latin Kings-konsert! Det her e for faen ekte jävla hip hop. Ni måste dansa!”. Publikum er lydige, og DJSalla setter i gang platespillerne igjen.

Gangsterromantikk og sosialrealisme
The Latin Kings siste plate er titulert Omerta, og stammer fra en Mario Puzo-roman. Det betyr noe sånt som at man ikke skal sladre til purken. Selv ikke på sine fiender. Dette til tross for at latinkongene er blitt voksne, og har både barn, Volvo og hund. Så er det plass til litt gangsterromantikk.

The Latin Kings har til og med fått en forespørsel om de ville spille på programmet Bingolotto på svenske TV4. Rebellene fra drabantbyen er imidlertid fortsatt tilstede. Gruppen har alltid blandet gangsterromantikk med et snev av realisme. En sosialrealistisk skildring av hvordan livet fortoner seg i ”skyggen av betongen”.

På scenen låter det ektefølt; livet kan være noe dritt. Men det kan også være veldig bra. I Cashen Dom Tas rapper The Latin Kings fra en småbarnsfars synspunkt. Et slags oppgjør med den ekstreme materialismen som preger samfunnet, ikke minst deler av hip hop-kulturen. Så lenge man jobber og er ærlig så er det mye viktigere enn å ha mye ”cash”, bedyrer Dogge overfor sitt publikum. Og han forventer at de hører på det han sier! For det er definitivt ingen her som kommer til å «sladre til purken».

Ekte hip hop
Hip hop i sin opprinnelige form kan fortone seg noe monotont fra en scene med to platespillere, en DJ og to rappere. DJ Salla begir seg ikke ut på de helt store utfordringene bak platespillerne. Og beaten i musikken fremstår ikke alltid som det mest spennende på markedet. Siden forrige plate har Salla besøkt loppemarked og funnet mye svensk vinyl fra syttitallet. Dette gir Omerta et varmt og ganske sofistikert lydbilde sammenlignet med gruppens tidligere plater. Live fungerer det imidlertid ikke alltid like bra.

Men The Latin Kings har egentlig nok å ta av. Dogge kaller selvsikkert nok alle sine låter for klassikere. Mot slutten kommer de bidragene publikum også anser for å være klassikere, deriblant Blend Dom. Og med dette på repertoaret kan det ikke slå feil.

Dogge ber publikum om å være venner og å respektere hverandre, før han sammen med Salla og Chepe går av scenen. De tre-fire hundre som er tilstede på Öst roper etter mer… før de til slutt innser at konserten er ferdig, og det er på tide å rekke siste T-bane hjem.

The Latin Kings var de første som serverte rap på svensk, og den gangen ble de sett på som et ”eksotisk” innslag i svensk musikkliv. Med sin latinamerikanske bakgrunn ble de etter hvert et talerør og forbilde for andre svenske ungdommer med innvandrerbakgrunn.

For dette bandet har det alltid vært hip hop det har handlet om. En DJ og to rappere: Ekte jävla hip hop…