Åpningssporet (som også er tittelsporet) begynner med noe så urocka som jodling(!) og en liten humoristisk tone blir dermed satt. Men det varer ikke lenge før rocken setter i gang, der en reinkarnert Alice Cooper står for vokalen. Mark Sweeney er vokalist i Crystal Ball, og til tider minner han altså bittelitt om den gamle ringreven i bransjen.
På plata møter vi korrekt koring, definitivt dyrkbare gitarhelter, imponerende høye toner, raske trommer, og diverse andre herlige detaljer. Hellvetia er som en nedstøvet LP, en levende informant om hvordan rocken hørtes ut for ett eller to tiår siden. Plata demonstrerer også hvordan mye av musikken i sjangeren burde ha vært, for Crystal Ball er ingen dårlig blåkopi, snarere ett band som tar vare på, og videreutvikler det beste fra sjangeren.
Låtene kan passe godt på et retro-vorspiel. Og om du ikke er direkte fan av sjangeren, men har en ironisk distanse til den, og lar deg underholde av den grunn, så er Hellvetia en kjekk plate å spille. Det er bra låter, det er bra spilt, men også ganske gammelmodig. Så plata er ikke noe obligatorisk lyttepensum.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…