Hellvetia – Som en nedstøvet LP
Hellvetia er sveitsiske Crystal Balls fjerde fullengder. Her byr bandet på melodiøse hardrocktoner som strengt tatt har hatt sin storhetstid. Puddel-hardrock er kanskje ikke det første man tenker på når Nuclear Blast presenterer en ny plate. Men dette kan ikke regnes som noe annet enn hardrock som stammer fra skulderputenes tidsalder.
Åpningssporet (som også er tittelsporet) begynner med noe så urocka som jodling(!) og en liten humoristisk tone blir dermed satt. Men det varer ikke lenge før rocken setter i gang, der en reinkarnert Alice Cooper står for vokalen. Mark Sweeney er vokalist i Crystal Ball, og til tider minner han altså bittelitt om den gamle ringreven i bransjen.
På plata møter vi korrekt koring, definitivt dyrkbare gitarhelter, imponerende høye toner, raske trommer, og diverse andre herlige detaljer. Hellvetia er som en nedstøvet LP, en levende informant om hvordan rocken hørtes ut for ett eller to tiår siden. Plata demonstrerer også hvordan mye av musikken i sjangeren burde ha vært, for Crystal Ball er ingen dårlig blåkopi, snarere ett band som tar vare på, og videreutvikler det beste fra sjangeren.
Låtene kan passe godt på et retro-vorspiel. Og om du ikke er direkte fan av sjangeren, men har en ironisk distanse til den, og lar deg underholde av den grunn, så er Hellvetia en kjekk plate å spille. Det er bra låter, det er bra spilt, men også ganske gammelmodig. Så plata er ikke noe obligatorisk lyttepensum.
