Ensidig eller spennende?

(Meieriet, Veka 2004, Sogndal – tirsdag 10. februar 2004)

Det var ikke helt fullt denne kvelden på Meieriet, men de fleste av de som hadde tatt turen, syntes å sette pris på det de hørte. Julian Berntzen selv stilte ulastelig antrukket i dress, eller rettere sagt i dressjakke, og han fant raskt sin plass bak elpianoet. Av musikere ellers fant vi et knippe dyktige mennesker som bidro til å løfte frem det beste i Julians popballader.

Blandede følelser
Det gikk for det meste i ballader. Sangene var naturlig nok hentet fra hans debutalbum Waffy Town, som kom i fjor, og dette kan nok forklare at konserten ikke var av det lengste slaget. En drøy time, så var seansen over. Når sceneteppet gikk igjen, satt folk der med blandede følelser.

Allsidig…
Avslutningsnummeret var Waffy Towns ”nasjonalsang”, som Berntzen selv sa. Men det var egentlig kun på ekstranumrene at Julian Berntzen klarte å fange hele salen. Et nummer med relativt godt spilt Django Reinhardt-jazz, bidro også til å løfte hakket noe. At mannen er en allsidig og begavet musiker, er det altså ingen tvil om.

.. Men trollbandt ikke
Likevel sitter man igjen med inntrykket av at konserten aldri levde opp til forventningene, og heller ikke fikk utnyttet sitt potensiale. Fra andre konserter bandet har gjort, vet man at de kan trollbinde om de vil, men undertegnede ble bare ikke trollbundet i Sogndal. Det er riktignok lite å utsette på herr Berntzen, men det hele ble ikke mer enn greit.

Men så var dette også turnestart.