Opp og ned med Zoom’04

(Kroa i Bø, Bø – lørdag 13. mars 2004)
Foto: Frode Jørum

Silence The Foe
Det trønderske hardcorebandet fikk æren av å åpne konsertkvelden foran et lite knippe mennesker i Storsalen. Ingen kan benekte at de ikke ga hundre prosent. Men nå er det sånn at enten så har man et publikum som forstår hva hardcore dreier seg om eller så har man det ikke. Publikum denne kvelden hørte nok til sistenevnte. Det var til og med noen som gikk (!). Det var nesten til å gråte av.

Dermed ble det en tung oppgave for det allerede så erfarne livebandet. Men det så faktisk ikke ut til at de lot seg affisere av slikt, og sånt må man bare respektere. Silence The Foe holdt et forrykende tempo og beviste at det ikke bare er på plate at de kan sakene sine. Dynamikken, hissigheten og de godt skjulte melodiene satt som et skudd. Med bassist Arnbjørn Marklund og spesielt vokalist Anders Voldrønning i suveren og aktiv stil, maktet de å lage mye ut av de tredve minuttene på scenen. Gi dem et mindre lokale, flere folk som er interessert i musikken – og du har en klar livevinner.

The Beautiful People
De oslobaserte kristiansunderne var det flere som hadde store forventinger til, men det kan ikke feies bort at de ble det bandet som skuffet mest. Lydbildemessig har de forsåvidt et interessant uttrykk med sin synthbaserte elektroniske rock, men man fikk aldri inntrykk av at bandet var tilstede eller hadde noen virkelige gode låter på lager.

Det ble veldig mye lyd og mye Jesus Masoch som nok tok frontmannoppgavene sine litt for alvorlig – der han hoppet ned fra salen i tide og utide og dæljet på en symbal. Hadde de levert en virkelig god konsert til da, så hadde det kanskje passet, men det ble heller litt småflaut å se dette desperate forsøket på å nå gjennom til publikum.

Det ble ganske enkelt for kjedelig, kjølig og intetsigende. Mye form og lite innhold. Faktisk ble det til at man måtte spørre seg om dette virkelig var det beste som Zoom kunne presentere i år. Bandet hadde nok ikke kvelden, men det må bedre og mer interessante låter til om de noensinne skal kunne fenge andre enn spesielt interesserte. Skuffende.

Mayflies
Stavangerbandet Mayflies kom for å redde kvelden med sin forholdsvis streite og positive garasjepoprock. I hvertfall reddet de kvelden i forhold til at det ble lettere for de som ikke var så bevandret i hardcore eller sær elektrorock. Flere mennesker fant i allefall veien fram til scenen og det så ut til at folk koste seg. Mayflies er et band det er vanskelig å mislike, men det trenger ikke bety at de er så lette å like heller.

De leverte ihvertfall det de kom for å gjøre og er helt klart et band med mye bra på lager. Ikke fryktelig spennende, men heller ikke uinteressant. Før man blir for vag i sine uttalelser, så skal det sies at bandet måtte inn og spille ekstranummer, så noe ekstra har de virkelig. Fint var det, men langt fra genialt.

Sett under ett er Silence The Foe definitivt det mest interessante bandet av de tre, men trønderne opererer innenfor en svært smal sjanger som er vanskelig for hvermannsen å forstå seg på. Det krever rett og slett litt jobb på forhånd om man ikke er bevandret i sjangeren. Men trønderne virket lørdag å være det bandet som er mest på hugget og så får de som ikke forstår seg på hardcore bare holde tett.

Sikkert er det at man tradisjonen tro også i år vil få en svært så variert musikalsk opplevelse om man tar seg en tur på Zoom. Så får man la være å diskutere smak og behag, for det har ingen ting med saken om det er bra eller ikke.

Bildeserier fra konserten:
Silence The Foe
The Beautiful People
Mayflies