Disiplinert, men med energitap

Disiplin m/ MindGrinder

(Sub-70, Den Gode Nabo – fredag 2. april 2004)
(Foto: Frode Jørum)

Det var kanskje ikke til å unngå, men lukten av aggresjonsfylte, men likevel snille mannfolk hang tungt i det lille lokalet da de to forholdsvis lokale bandene Disiplin og MindGrinder skulle vise Bø hva metal egentlig handler om. Og de klarte det begge, på sett og vis. På tross av at de spilte gjennom det minste lydanlegget som er mulig å oppdrive sør for Dovre.

17-årig trommefantom
MindGrinder fra Notodden, som er aktuelle med debutalbumet MindTech, satt rask standarden med sin ganske så direkte form for metal. Med multiinstrumentalisten Cosmocrator i spissen, leverte bandet et solid og ikke minst høyt sett, men uten at vi fikk det skikkelige suget i kroppen. Til det var anlegget altfor lite og spedt i lyden til at bandets opprinnelige tyngde kom i gjennom. Nyrekruttert trommis Dan, som etter sigende bare er 17 år gammel, imponerte med en sinnsyk kontroll på spillingen sin, til tross for at arrangementene ikke åpnet for spesielt mange hvileskjær. Det burde uansett ikke overraske noen at et metalband fra Notodden består av briljante musikere. MindGrinder har uten tvil noe for seg, noe også debutalbumet beviser. Verdt å holde et øre med.

Fascinerende autoritet
Men det var selvsagt Disiplin det overraskende fåtallige publikummet hadde kommet for å se. Med et aldeles glimrende selvtitulert debutalbum på samvittigheten, entret General K og hans tropp scenen og gikk raskt i gang med å bombardere tilhørerne med saftige, suggerende rytmer og demonisk fremferd. Vokalist Ausslavia er et naturlig lederemne med en høyst fascinerende autoritet på scenen, og resten av bandet følger opp den militante stilen på platen med den aller største selvfølgelighet. Bandets åpenbare kvaliteter gjenspeiler seg først og fremst gjennom at de evner å åpne døren til andre typer metal med sin sans for mer klassisk gitarriffing, og dermed fremstår som mer salgbare. Og da ikke ment i en kommersiell betydning.

Dessverre led også Disiplin i enda større grad av det faktum at anlegget ikke hadde nok muskler til å følge opp bandets maskuline lydbilde. Og dermed virket energinivået også å være litt lavt fra scenen. Ikke det at det ikke ble spilt høyt rent decibelmessig, men det ble aldri slagkraftig slik vi vet Disiplin virkelig kan være. I hvert fall på plate. Det hjalp vel heller ikke med et såpass stilltiende og lite publikum, selv om de fleste virket godt fornøyde.

Det ble altså aldri helt den store musikalske opplevelsen verken med MindGrinder eller spesielt Disiplin, uten at det helt kan legges bare på bandenes skuldre. Begge de to Infernofestivalaktuelle gruppene er usedvanlig talentfulle, med en instrumentalistisk briljanse som ikke mange kan matche. Men magien oppsto aldri denne kvelden.

Bildeserier:
Disiplin
Mindgrinder