Hipp hipp hurra! Ganger tre!
(Blæst, Trondheim – søndag 16.mai 2004)
Alle foto (pressebilder): Roger Ahl, Adrian Recordings
(Dobbeltkonsert med Quintrophenia).
Etter å ha opplevd poporkesteret David & The Citizens fra Malmø for første gang på Roskilde i 2002 og senere på Arvikafestivalen, så har undertegnede blitt mer og mer fan av bandet.
Ved å være med på fjorårets Roskilde-dokumentar og ellers ha fått strålende omtale på blant annet Lydverket og i flere norske medier, burde navnet lyde kjent for nordmenn med sans for god musikk.
Men det var tydeligvis ikke David Fridlund og kompani trønderne var kommet for å se denne kvelden. For etter at lokale Quintrophenia hadde gått av scenen, ble det smått lunkent i salen. Det er mulig folk tok en tidlig kveld grunnet eksamen, eller at de rett og slett ikke hadde noen interesse av fantastiske svensker med sans for de ekstremt gode melodiene. Dem om det.
Storslagent orkester
Vi som var igjen fikk derimot en oppvisning av det sjeldne, både visuelt og musikalsk. Bandet overrasker hele tiden, og de er en fryd for øret enten de spiller låter av det rolige eller av det mer oppløftende slaget.
Det er like lett å bli imponert hver gang de drar i gang en ny låt. Perlene tar virkelig aldri slutt. Med tanke på at de ga ut sin første EP i 2002, så er det utrolig hvor mange låter av høy kvalitet de til nå har klart å lire fra seg. Og enda har de flere på lager. Det som gjør det så gøy å være på konsert med David & The Citizens er at de tar i bruk flust med instrumenter. De er videre dønn ærlige i det de synger om og de nekter å levere en konsert som ikke er hundre prosent.
Energiske
Og hei, for en energi! Det er fristende å sammenligne bandet, når de er på sitt beste, med sine naboer og landsmenn bob hund. Å iaktta trompetisten Magnus Bjerkert er for eksempel et studie i seg selv. For her spilte han faktisk piano med tærne! Ja, der lå han på scenegulvet og sprelte med mikrofonen og der var han fløyte meg blant publikum… At Sara Culler midt under konserten bidro med vokal på flere låter var også noe som hevet konserten.
Bortsett fra en gjeng foran scenen som sto for den sykeste trance-danseoppvisningen som er sett på lang tid, så var det ikke akkurat tilløp til hysteri blant publikum. Ikke engang da de dro i gang med Norway, Australia, Amerika som første ekstranummer.
Men det er en kjent sak at danser ikke andre blant publikum, så er det ikke så lett å skulle være den første selv heller. Men inni hver og en publikummer denne kvelden, så foregikk det nok dansetrinn av villeste og råeste sort. Enten de stupte kråke og hoppet bukk og danset samba. Det gjorde i alle fall denne anmelder…
Lykkelig og ruinert
At publikum likte det de fikk servert var svært tydelig, for de fikk i alle fall alt det David & The Citizens er i stand til å gi. For her fantes ikke ett dødpunkt, ikke ett kjedelig sekund.
Vi som var til stede hadde det supergøy, og nå er det virkelig på tide at nordbaggarna oppdager dette frydefulle orkesteret. Neste gang bør det være utsolgt. Det fortjener nemlig David & The Citizens.
