Grumsete gull

(Rock Bottom, Up & Comming Festivalen – Oslo, fredag 21. mai 2004)
Alle foto: Knut Neerland (knut@rekylfoto.no)

Faircastle Five sendte inn en demo til Norwegian Wood i håp om å få å spille på den attraktive Underwood-scenen i sommer. Det de fikk tilbake var et avslagbrev med neve Norwegian Wood-plekters oppi. Eller sagt på en annen måte; et ønske om bedre lykke neste gang, men samtidig en oppfordring om å øve litt mer innen den tid.

Og man kan saktens undres litt over hva som ble lagt til grunn for denne bedømmelsen. For i løpet av fredagens konsert kokte ting ned til at dette er en gruppe som kan gå en aldeles lysende fremtid i møte.

På lag med røttene
Ved første ørekast biter man seg fast i at de har hentet mye fra størrelser som The Band og Tom Waits. Men etter hvert som gruppen kom i siget utover i settet, fant de sin egen vibb og holdt fast på den helt til den bitre slutt. Og gjennom denne vibben viste kvintetten seg frem som uimotståelig blanding av talenter.

Måten de hele tiden turte å kombinerer forskjellige uttrykk, fra den skranglete rumlerock til den pompøse melankoli, gjorde uttrykket deres til en dampende gryte av impulser og sjangerkontroll. Vokalistens stemmeprakt er grumsete på en bergtagende måte, og utfyller det robuste lydbildet som resten av bandet produserer på det raffeste vis.

Inn i studio med seg!
Det føles godt når band har enorme behov for å skape ny musikk, der sjel og kløkt blir prioritert fremfor billige referanser og halvhjertede publikumsfrierier. Og akkurat et slikt band ser Faircastle Five ut til å kunne bli. Det vil si et band, som med mer livetrening og kanskje en god studioutgivelse i ryggen, vil tilføre noe særegent til den alternative norske rockscenen.

Neste gang denne gjengen spiller på en konsert scene i nær deg, har du faktisk møteplikt. Fremtiden er på gang, og den åpner sterkt med Faircastle Five.