Fritt fram under åpen himmel
(Naufgården – Kongsberg Jazzfestival, Kongsberg – lørdag 3. juli 2004)
Foto: promo
De utradisjonelle og vakre spillestedene man har på denne festivalen bidrar sterkt til å sette rammen om konsertene. Naufgården kaster seg på denne stafetten med sin nydelige åpne bakgård. Et gammelt trebygg fra 1752 omkranser en gårdsplass belagt av brostein og benker, og fanger inn den spontaniteten musikerne slår ut med, på en ypperlig måte.
Eminente gjester
Dette arrangementet ble kalt Avanthagen og annonsert som et fristed for en rekke musikere der kun blåserne Mats Gustafsson og Joe McPhee var annonsert i programmet. De var likevel ikke alene denne ettermiddagen. Flere av improvisatørene fra programmet hadde tatt turen innom. Den eminente Ingar Zach sto for slagverk og perc, mens Axel Dörner hadde lagt fra seg rånebilen og i stedet tatt med seg sin trompet. På klarinetter dukket Morten Engebretsen opp sammen med Xavier Charles fra Silent Block.
De dro i gang og det var et deilig rush av lyd som strømmet over publikum. Denne umiddelbare komponeringen ble særlig tydelig da Gustafsson og Xavier raste inn i en jagende duell der de hermet etter hverandre. Mellom disse utspillene fra en eller flere av utøverne var de engasjert i et lydbilde som minte om et stort, fritt hav; fylt opp av blåsernes dønninger med Zach som tordenskrall og måkeskrik.
Rutinerte utøvere
Det var ikke lite rutine som sto på scenen under denne konserten. De fleste av utøverne er godt kjente innenfor improvscenen. Da var det uhyre morsomt å se den respektløse behandlingen nykommer Morten Engebretsen kjørte i gang med nesten fra start. En annen som alltid imponerer er Ingar Zach. Han stiller i en egen klasse med Paal Nilssen-Love når det gjelder slagverk her hjemme. I løpet av denne formiddagen var han innom det meste og spilte på trommer, boller og en rekke andre remedier.
Det er og blir Mats Gustafsson som tiltrekker seg mest fokus, denne gangen som så mange ganger tidligere. Med en fullstendig unik spillestil og med en forfriskende fysisk visualitet er han en av de mest spennende jazzmusikerne i verden i dag. Han ser ut til å ha lett for å finne interessante løsninger og nye stier inn i spontan musikk og gjorde det også denne gangen.
Konserten endte opp i et kortfattet ekstranummer, værgudene hadde begynt å true med en del regndrypp. Settet ble et bevis på den frihet Kongsberg Jazzfestival setter i programmet sitt – fri improvisasjon er en etterlengtet og herlig uttrykksform som ser ut til å spre om seg.
