(Odden, Quartfestivalen, Kristiansand – tirsdag 6. juli 2004)
Foto: Frode Jørum (frode@panorama.no)
Dette bandet trykker på med et driv som kombinerer musikken til The Band med drivet til Lynyrd Skynyrd og elektrisiteten til Spaceman 3. De forlater den detaljrikdommen de har gitt sine album, men tar det igjen i rent trøkk. På It Still Moves var noe av det mest besnærende i fusjonen mellom klokkeklare harmonistemmer og full blåserekke med bandets dønn ærlige rootsrock.
Flere låter ble strukket ut av sin første drakt og endte opp som elektriske vegger som bandt publikum fast. De klarte også å sette trøkket i baksetet og heller mane frem vakre steelgitarer og herlige stemmer frem fra instrumentene sine. Men selv i de mer tilbakelente øyeblikkene lå dynamikken i bånn av musikken og det hele føltes både mektig og allestedsnærværende.
Det hele endte i et fresende rockhyl med et lite, men entusiastisk publikum fremfor scenen på Odden. My Morning Jacket kastet seg rundt på scenen med hår flagrende gitarer, hylende og på skjelvende ben. I det den siste fliken av feedback slintret seg ut av høyttalerne, gikk bandet smilende av steds til sitt mytiske rocklandskap. Vi ble etterlatt likevel med en betryggende strofe; ”- We’ll see you soon”. Det håper vi virkelig – for dette var bra!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…