Rocka fredag
(Øyafestivalen, Middelalderparken, Oslo – fredag 13. august 2004)
Foto: Nils F. Skumsvoll (nils@panorama.no)
Bobby Conn & The Glass Gypsies(Sjøsiden Scene, fredag 13. august 2004)
Sprudlende og eksentrisk
Amerikanske Bobby Conn har vist det før og beviste det igjen på Sjøsiden Scene på Øyafestivalen fredag. Her snakker vi om en underholder av dimensjoner som sammen med sitt band The Glass Gypsies sto for underholdning av ypperste slag i solsteiken.
Når Bobby Conn og hans kumpaner inntar en scene er publikum mer eller mindre alltid garantert show for inngangspengene. Under fredagens seanse var det nærmest umulig å ikke la seg rive med av den engasjerte gjengen som buldret i vei med sitt sprudlende og eksentriske liveshow. Rent musikkmessig gir kanskje ikke Conn & co alltid like spennende lytting, men sceneshowet til dette ensemblet som omslag, er det umulig å holde seg likegyldig til de smittende tonene. Et usedvanlig friskt og frodig innslag på festivalens andre dag med andre ord.
Savoy(Enga Scene, fredag 13. august 2004)
Flinke, men stive
Snart plateklare Savoy kom til Øyafestivalen med bagasjen fullpakket med nye låter. I tillegg bød ekteparet Paul og Lauren Waaktar-Savoy og Frode Unneland, for anledningen utvidet med Furia-bassist Maya Vik, naturligvis på låter fra backkatalogen. I solsteken på scenen var det tydelig at bandet koste seg, men likevel maktet ikke Savoy å overbevise helt.
Det hersker absolutt ingen tvil om Paul Waaktar-Savoys låtsriverteft, og det er heller ikke mye å utsette på bandets musikktekniske kvaliteter. Men verken Lauren eller Paul kan karakteriseres som særlig spennende vokalister, og med et låtutvalg som ikke helt klarer å bli kvitt stemplet annensortering (de beste havner nemlig fremdeles hos a-ha), så er det vanskelig å la seg overbegeistre av dette. Synd, men sant.
The National Bank(Sjøsiden Scene, fredag 13. august 2004)
Godkjent konsertdebutForlengst utropt som landets nye ”supergruppe”, kom The National Bank til Øya og hadde like gjerne sin releasekonsert for debutalbumet som slippes mandag. Med Jaga Jazzistene Martin– og Lars Horntveth, BigBangerne Nicolai Eilertsen og Morten Qvenild, samt med Thomas Dybdahl i front, var det mye som talte for mange forventningsfulle fremmøtte var ekstra spente på hvordan denne sammensetningen av talenter skulle låte fra livescenen.
Og til tross for at Gluecifer visstnok spilte fletta av de fleste andre av årets Øya-artister fra den største scenen samtidig, var det likevel mange som hadde tatt turen til Sjøsiden for å bivåne den nye nasjonalbanken. Utsøkte Tolerate har gjennom sommermånedene gitt The National Bank en aldri så liten radiohit, og med denne lagt tidlig i settet la bandet raskt standarden for konserten. Det hele ble en fin, dog aldri oppsiktsvekkende interessant affære.
Velvet Revolver
(Enga Scene, fredag 13. august 2004)
Supergruppen ga altSupergrupper var dagens stikkord på Øyafestivalen, for ikke lenge etter The National Bank hadde lagt fra seg instrumentene, inntok den ”nye” versjonen av Guns’n’Roses hovedsscenen på Enga. Både Slash, Scott Weiland og de andre i bandet kom og gjorde jobben sin. De leverte varene og sørget for at fansen fikk et ekte godt gammeldags rock’n’roll-show av høyt kaliber.
Den tidligere ogh ikke alltid like stødige Stone Temple Pilots-sjefen Scott Weiland så imidlertid ut til å trives ekstremt godt i sin nye stilling, og fungerte utmerket som Velvet Revolvers frontmann. Dette til tross for at gitarist Slash sannsynligvis har 
bandets aller største tiltrekkingskraft. Men entertaineren Weiland løp og gjøglet rundt og viste seg å være festivalens hittil største energibunt, og fremsto nærmest som en hvilken som helst godt trent utøver sendt til OL i Athen.
Med tanke på bakgrunnen til Velvet Revolver-medlemmene, er det ikke vanskelig å fastslå at bandet i dag er synonymt med et godt gammeldags rock’n’roll-sirkus. Gruppen leverte også et spenstig og utagerende show fra scenen, og det var særdeles morsomt å være tilskuer i Middelalderparken denne fredagskvelden.
