Svært inspirert på Kvarteret

(Det Akademiske Kvarter, Bergen – fredag 5. november
2004)
Foto: arkiv (Panorama)

Til tonene av Postulate, instrumentalstykket fra debutplata, ble Thomas Dybdahl og kvintetten The Great October Sound jublet inn på scenen av et smekkfullt Kvarteret. Deretter dro de i gang med A Love Story fra den nyeste One Day You’ll Dance For Me New York City, og dermed var lista lagt for kvelden.

Utrolig kommunikasjon
Dybdahl og kompani var i kjempeslag denne kvelden, men det var jammen publikum også. Omtrent mellom hver eneste sang var det trampeklapp, og Thomas slapp nesten ikke til orde på scenen. Da han skulle introdusere en av siste sangene måtte han stoppe i sine egne ord, og sa bare: ”Nei, eg ska ikkje sei ein dritt…”. Det ble en utrolig bra kommunikasjon mellom scene og sal, og flere ganger fortalte hovedpersonen at ”dåke e fantastiske!” Det virket som han mente det.

Bandet kvitterte da også behørig for responsen med svært inspirerte versjoner av sangene som sto på settlisten. Her var blant annet en herlig ”oppjaget” versjon av Stay Home, Cecilia, Honey, Adelaide, From Grace, If We Want It It’s Right…. Listen var lang, og perlene var mange. På All’s Not Lost dirigerte Thomas Dybdahl allsang fra salen. Men sangen fulgte alle bidragene uansett. ”Dåke synge så bra!”, uttalte en tydelig glad Dybdahl.

Gjesteopptreden
Litt skuffende var det at Love’s Lost og Life Here Is Gold ikke var på settlisten, men det er lett tilgivelig. Var det opp til publikum måtte han spilt alle sangene fra alle platene, og det ville jo tatt litt tid.

Kveldens høydepunkt sto han imidlertid ikke for alene, for det kom da Silje Salomonsen fremførte den nydelige Henry fra den seneste plata. Her har Thomas Dybdahl virkelig gjort et funn, det er bare å håpe at vi får høre mer fra Silje, og ikke bare se henne på film. Hun sa engang i et intervju at hun ikke kunne synge, men det er ren løgn.

Etter å ha levert et gnistrende sett med måtte bandet inn på scenen med obligatoriske ekstranumre. Applausen ville liksom ingen ende ta, og en takknemlig Dybdahl svarte med å stemme i gang ”verdens lengste tittel og verdens enkleste budskap”; I Need Love Baby, Love, Not Trouble, det skjulte sistesporet på debutplaten. I ekstranumrene dukket også Adelaide og Dreamweaver opp, og det var nå hovedpersonen gikk tom for ord.

Fantastisk publikum
Alt i alt var det en kjempekveld med en av Norges flotteste artister i øyeblikket. Mye av æren for at konserten ble som den ble går riktig nok til publikumet på Kvarteret, for de var virkelig fantastiske. Og selv om det var utsolgt denne kvelden så fortvil ikke, det er ekstrakonsert på mandag med ledige billetter. Thomas Dybdahl har virkelig noe gående om dagen.