The Fight – Mot kanten av stupet?

De spiller fortsatt lett gjenkjennelig Lambretta-musikk, slik vi husker det fra den tiden da Bimbo herjet VG-lista. Det vil si med harde gitar riff og Linda Sundblads sexy og hese rockstemme. Hennes vokal er fortsatt en bærebjelke i musikken deres der hun synger, roper, stønner og nynner.

Resultatet kan fremdeles låte tøft, men som regel blir det tøft på en helt ufarlig måte. Og står tidvis står det hele tilbake som nærmest pinlig for den jevne lytter. Albumet vil sikkert tilfredsstille andelen av fans som vil ha mer av det samme før, men også disse bør inne se at dette ikke er bandes beste utgivelse. For alle andre er The Fight en plate som passerer forbi uten særlig mye oppmerksomhet, bare som den litt kjedelige oppfølgeren til en storselger.

Albumtittelen The Fight er også farlig treffende for bandet som har hatt betydelige indre strider. Etter forrige turne, i 2002, fikk trommeslager Tomas Persic sparken og resten av Lambretta tok et halvt års pause før de møttes i studio for å starte innspillingen av The Fight. Der skulle de samle resten av troppene og bruke den seneste tids stridigheter som energikilde for aggressivitet på platen.

Det lykkes ikke Lambretta helt med her, samtidig som det er tydelig at bandet heller ikke har hatt suksess med å begrave de interne stridsøksene, For etter at albumet ble sluppet har også gitarist Anders Eliasson blitt kastet ut av bandet.

Det kan nesten se ut som om dette prosjektet synger på sitt siste vers. Og har de ikke har noe bedre å komme med enn The Fight er det nok best slik.