Det er noen valg man er nødt til å ta hvis livet skal dedikeres til musikken. Et av de mest eksistensielle avgjørelsene i så måte er om man skal kaste seg på den trygge pop/rockbølgen eller kjøre sitt egent løp fra start til mål, koste hva det koste vil. Amerikanske Drop The Lime har i så måte gjort det veldig vanskelig for seg selv, ettersom det ikke finnes noe som en gang kan minne litt om en hitsingel på denne debutplaten.
Og det er ikke slik å forstå at hits er det eneste som teller for å kunne oppnå suksess. Men på This Means Forever blir vi presentert for en betongblokk av beats og uanstendige vrinsk i breakcorens navn (en avart av det mer tradisjonelle drum & base-uttrykket).
Det er hardt og mannevondt å høre på dette, og hvis hodet ditt bare er bittelite granne tungt fra før av, så kommer det ganske sikkert til å eksplodere før denne skiva er ferdigspilt. Vi må helt frem til spor nummer 14, Dubblo, før vi finner noe som kan minne om en låt det er mulig å høre på to ganger etter hverandre. Noe som i undertegnedes ører, i dobbel forstand, gjør vondt.
Som et endelig paradoks ender platen med en rolig operalignende låt i form av Tivoli Clinic. Og med det settes et merkelig punktum for en debut det er vanskelig å nyte i fulle drag. Det blir rett og slett for sært.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…