This Means Forever – For mye av det harde
Drop The Lime er en ung herremann fra USA som i disse dager albumdebuterer med This Means Forever. En plate som i sitt vanvittige breakcore øs ender med å kun være noe for spesielt interesserte.
Det er noen valg man er nødt til å ta hvis livet skal dedikeres til musikken. Et av de mest eksistensielle avgjørelsene i så måte er om man skal kaste seg på den trygge pop/rockbølgen eller kjøre sitt egent løp fra start til mål, koste hva det koste vil. Amerikanske Drop The Lime har i så måte gjort det veldig vanskelig for seg selv, ettersom det ikke finnes noe som en gang kan minne litt om en hitsingel på denne debutplaten.
Og det er ikke slik å forstå at hits er det eneste som teller for å kunne oppnå suksess. Men på This Means Forever blir vi presentert for en betongblokk av beats og uanstendige vrinsk i breakcorens navn (en avart av det mer tradisjonelle drum & base-uttrykket).
Det er hardt og mannevondt å høre på dette, og hvis hodet ditt bare er bittelite granne tungt fra før av, så kommer det ganske sikkert til å eksplodere før denne skiva er ferdigspilt. Vi må helt frem til spor nummer 14, Dubblo, før vi finner noe som kan minne om en låt det er mulig å høre på to ganger etter hverandre. Noe som i undertegnedes ører, i dobbel forstand, gjør vondt.
Som et endelig paradoks ender platen med en rolig operalignende låt i form av Tivoli Clinic. Og med det settes et merkelig punktum for en debut det er vanskelig å nyte i fulle drag. Det blir rett og slett for sært.
