The Sekret Songs Of KaRL BaRX – Sjonglering av stilarter

Trønderne er ute med et minialbum som gir et flott førsteinntrykk. Sigurd Brørs på gitar, synth og vokal står også bak Speilegg Records / Design. På hjemmsiden til KaRL BaRX, som har matchende design som albumets cover, kan man høre på låtene mens ulike animasjoner stimulerer den visuelle opplevelsen.

Men musikken er ikke gjennomført like bra som det visuelle. Albumet sender blandete signaler om et band som skulle hatt mer fokus på stilretning. Hadde platen bare inneholdt sporene The feeling you feel when you realize it´s real og Blue to white, ville Karl Barx stått fram som et mer selvsikkert og tightere band.

Pop-låten Chicken skulle blitt igjen i øvingslokalet slik at refrenget kunne vært gjort mer vennlig mot øret der det når punktet ”free at last”, hvor man får et bevis på at vokalen er det definitivt svakeste leddet i Karl Barx sitt lydbilde.

The Sekret Songs of KaRL BaRX leker til tider med stilartene til flotte navn som Brian Wilson og Eels. Men selv med de flotte progrock-partiene på låten This is Norway og den svevende introen på Blue to White, blir helhetsinntrykket noe forvirrende.

Bandet låter klart best når de holder seg innenfor indierock-sjangeren. Da kan de sammelignes med band som Pavement og The New Pornographers. Mer av dette hadde vært fint!

Når Karl Barx er bra, er det bra. Men det er desverre for langt mellom godbitene til at det strekker til. Kvaliteten på låtene er ikke gode nok til at det hele blir en lytteropplevelse som gir mersmak.