Black Sheep Boy – Musikk for tålmodige

Bandet har høstet gode kritikker for tidligere utgivelser i både New York Times og Rolling Stone. Okkervil River redder neppe verden med musikken sin, men høydepunktene på albumet er likevel mange.

Med stor fare for å gjenta meg selv er dette som sagt musikk som beveger seg i takt med tempoet til en beruset snegle. Vokalist Will Sheff tar seg god tid i sine betraktninger av livets store og små hendelser. Stemningen er vel ikke veldig overraskende noe sørgmodig fra begynnelse til slutt – til tider nesten i meste laget.

Det er svært langt mellom de store nedturene musikalsk sett, selv om faren for ensformighet til en viss grad er til stede. Men de som er ute etter variasjon har gått feil om de går til anskaffelse av dette produktet. Et unntak finnes likevel i form av The Latest Toughs. Her skifter gruppa nemlig gir i noen sekunder, før de nok en gang faller tilbake til det opprinnelige tempoet som er gjennomgående på resten av plata.

Black Sheep Boy er ikke albumet som spilles høylytt i festlige sammenhenger, men kan utmerket være plata som legges i spilleren i trygge omgivelser med teppet godt surret rundt seg en mørk vinterkveld på sofaen. Det er nok ikke for ingenting gruppa har fått betegnelsen «dark magic».