Albumet bæres først og fremst av Anneli Dreckers alltid like forførende sangstemme, som her er pakket inn i delikate arrangementer og en utsøkt produksjon. På produsentsiden har hun blant annet fått med seg vennene i Röyksopp og Gareth Jones som har jobbet med Depeche Mode i en årrekke.
Frolic er blitt en helstøpt plate hvor det helhetlige uttrykket er sammensveiset og tro mot et lydbilde som preget synthpopens era i Storbritannia på begynnelsen av åttitallet. Det er med andre ord ikke vanskelig å høre at Anneli Drecker har hentet sin inspirasjon fra denne epoken i musikkhistorien, hvor størrelser som Fad Gadget, Yazoo, Blancmange og Visage hører hjemme.
Det er også verdt å nevne at Drecker her fremstår som en habil låtskriver. Grunnarbeidet er grundig, mens låtutvalget vitner om at her er intet overlatt til tilfeldighetene. Gjesteartistene William Hut, Lauren Savoy og Nicholas Sillitoe fra Illumination bidrar ellers til å løfte Frolic til en utgivelse som utstråler mye varme og stor variasjon innen et ellers smalt musikalsk terreng.
Åpningssporet og singelen You Don’t Have To Change er på mange måter svært representativt for albumet, mens bidrag som fengende Stop This, Desire, samt den nydelige duetten med William Hut, Angel Bossanova, kan trekkes frem som gode eksempler på Dreckers gode teft for smekre melodilinjer.
Sett under ett er Frolic et solid stykke arbeid, og langt sterkere produkt enn den noe skuffende solodebuten Tundra fra 2000.
NB! I salg fra mandag 4. april.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…