Innfridde ikke helt

(Garage, Oslo – Lørdag 9. april 2005)
Foto: Paul A. Nordal

Herman Düne har antagelig vis hatt bedre dager. Lørdag kveld virket det multinasjonale bandet til tider uinspirerende på scenen, noe den knapt halvfulle salen også så ut til å notere seg. Die hard-fansen klappet tross dette likevel som om det gjaldt livet, mens de øvrige; nysgjerrige som hadde kommet for å la seg overraske av et band som etter hvert har opparbeidet seg et godt navn og rykte også her i landet, gikk antageligvis litt skuffet hjem igjen i forhold til oppblåste forventninger.

Sårt og morsomt
I grunnen er det litt rart. Denne gruppen har stor nok låtkatalog til å kunne gjennomføre en knallsterk konsert, mens deres vindskakke og høyst sjarmerende countryfolkrock som oftest låter både sårt og morsomt på én og samme tid. Men det virket altså som om noe manglet denne lørdagskvelden.

Det skortet blant annet stort på kommunikasjonen med publikum. Ikke at det er uvanlig fra denne kanten, men Herman Düne henvendte seg ytterst sjelden til et overraskende fåtallig publikum, og lot i stedet den ene låten avløses av den neste uten noen form for introduksjon.

Herman Düne ledes av det svenske brødreparet David- Ivar og André som begge spiller gitar og som i god demokratisk ånd veksler på vokalistjobben. Og synge kan de begge – riktignok på sin egen særegne måte. Begge stemmene, som for øvrig høres ut som de når som helst kan sprekke, fyller fint ut hverandre, og det løse og vindskjeve perkusjonsdrevne kompet fra sveitsiske Neman og var effektfullt uten at de bedrev med unødvendige fiksfakserier. Låtene ble fremført i enkle og nedstrippede arrangementer, som kun unntaksvis tråkket utenfor det nedpå lydbildet.

Uten klare høydepunkter
Konserten utartet seg uten de helt klare høydepunktene, selv om Whatever Burns The Best Baby fra det rykende ferske albumet Not On Top (med sjarmerende uinspirert hjelpevokal fra turnemakker Diane Cluck, som også blant annet bidro med bongotromming og kor) kan bli en kommende klassiker.

Herman Dünes opptreden på Garage Oslo ble aldri direkte dårlig. At Sunny Sunny Cold Cold Day ikke ble spillt tross tydelige ytringer fra salen kan heller ikke nødvendigvis betraktes som et godt tegn. Dette gjorde nok at konserten lørdag kveld ble en aldri så liten skuffelse for noen.

Avrundet med stil
Men et aldri så lite plaster på såret ble gitt i form av at ekstrasettet ble avrundet med David-Ivar alene og hans ypperlige tolkning av Bob Dylans Lily, Rosemary And The Jack Of Hearts.

Takket være det sterke låtmaterialet ble konserten likevel absolutt hørverdig, selv om det skortet en del på utførelsen.

I kveld, søndag 10. april, blir Herman Düne å finne på scenen på Kamelon i Bergen, mens miniturneen blir avsluttet på Kaffekoppen i Egersund mandag 11. april.