Den nye frelseren

(Rockefeller, Oslo – torsdag 23. juni 2005)
Foto: Universal Music (promo)

De som ikke tilhørte menigheten før Lonnie Rashied Lynn alias Common entret scenen på Rockefeller forlot med stor sannsynlighet konsertsalen som nyfrelste. For makan til karakter har ikke hip hop-Norge sett på en stund.

Etter at et knippe norske rappere av ymse karakter hadde gjort sitt for å varme opp det hip hop-hungrie publikummet dukket etter hvert hovedpersonen opp ti minutter før klokken halv elleve. Umiddelbart kunne den høyst sparsommelige innredete scenen antyde dette skulle komme til å bli en forholdsvis slapp sankthanskveld i Oslos storstue. Men nærmere en time og femti minutter senere kunne alle i den mer eller mindre fullsatte salen tusle ut i midtsommernatten med en uvanlig sjelfull konsertopplevelse rikere.

Gjennom de første tyve minuttene eller så meldte følelsen av å bli litt snytt seg. I alle fall for alle som helst hadde sett at Common skulle stille med fullt band og et utagerende sceneshow á la det han leverte under Ole Blues i Bergen for en tid tilbake.

Ordinært originalt
Men rapmester Lynn inntok istedet Rockefeller-podiet mutters alene, iført noe så ordinært som blå V-genser og hvit cap, kun akkompagnert av sin keyboardist og en DJ som gjemte seg bak en enorm miksepult. Med denne i utgangspunktet litt kjipe settingen som bakteppe på en scene som ellers var møblert med koselig skinnsofa, bord og stålampe(!), skulle imidlertid den karismatiske rapperen etter hvert virkelig få vise hvordan han med kraft og sjel skulle nå ut med sitt budskap.

For Common har et sjeldent godt grep rundt sitt eget musikalske uttrykk. Han fremstår i dag nærmest som en gudommelig utgave av soullegenden Marvin Gaye (joda, han ligner litt på ham også!). En karakteristikk som er sterk med tanke på at vi her først og fremst snakker om en rapper som har bygget mye av sitt uttrykk på en grunnmur meislet ut av nettopp legender som Gaye og hans likemenn på seksti- og syttitallet.

Tross det faktum at hans musikalske røtter tidvis presenteres med overtydelige trekk, så makter Common å fremstå som en særegen artist som har funnet frem til sitt helt eget uttrykk i enn ellers strømlinjeformet hip hop-verden som alt for ofte er konstruert i et jålete MTV-design. Common er vel så mye en soul-artist som en rapper, og har i tillegg et scenetekke som treffer rett i hjertet på tilhøreren. Dette er kanskje spesielt tydelig på det ferske og kritikerroste albumet Be, hvis låter kveldens sett i stor grad var preget av.

Publikumsflørt
Under gårsdagens sett fikk han vist at ”rap har soul” med stor overbevisning. Ikke minst la han stor vekt på at han visste hvor han var. Ordet ”Oslo” ble for eksempel infiltrert i tekstene gjennom mer eller mindre hele settet. Ellers flørtet han åpenlyst med publikum, og da spesielt damene til stede i salen. En av dem ble til og med invitert opp på scenen og lærte Lynn at det heter ”flotte jenter” på godt norsk. Belønningen for leksjonen kom i form av at den norskiranske jenten både fikk synge med og danse intimt med stjernen.

Utover det som er nevnt var Common opptatt av at alle må få være hvem de er, noe som også kommer til uttrykk i mannens musikk. Både keyboardist og DJ gjorde for øvrig en utmerket jobb, hvor spesielt sistnevnte fikk utvist sine kunster med stor overbevisning. Ikke siden Grandmaster Flash har vi sett en platesnurrer med større kyndighet og talent enn dette. Responsen fra publikum var fortjent; upåklagelig hele kvelden gjennom.

Til Bergen lørdag
Alt i alt ble kveldens møte med Common en særdeles fornøyelig affære. Og med tanke på hvor få mennesker som faktisk var på scenen denne kvelden, kan vi bare forestille oss hvor fantastisk dette må være med fullt band. Alle som av en eller annen grunn befinner seg i Bergen på lørdag bør vite sin besøkelsestid. For da kommer Common til gigantarrangementet Isle Of MTV Bergen. Her er det oppmøteplikt folkens!