Verdig avslutning
(Quartfestivalen, Kristiansand – lørdag 9. juli 2005)
Foto: Petter L. Solberg
Programmet for Quart lørdag 9. juli var i stor grad preget av norske artister, med unntak av tegneseriebandet Fantômas fra Statene. På Plenen var det duket for hardtslående hardkjør fra El Caco og JR Ewing, mens i Bendiksbukta tok Jim Stärk og Thomas Dybdahl seg av kjæresteparene.
El Caco
Plenen, 18:30
El Caco forsøkte så godt de kunne å legge et heftig røykteppe på scenen før de gikk på. Vinden gjorde sitt for at den planen falt i grus, så trommis Thomas Fredriksen måtte begynne hele showet i blendende sollys. Altså ikke helt optimal setting for gruppens musikalske uttrykk.
Forkjærligheten for røykmaskinen beholdt bandet under hele konserten, og de spilte fletta av i alle fall de ti som våget å sto fremst.
Lillestrømstrioen sparket regelrett ræv i den fine sommerværet, og med utgangspunkt i sin nyeste genistrek The Search tryllet de fram en konsertopplevelse av de sjeldne.
JR Ewing
Plenen, 20:00
Oslobandet JR Ewing spiller melodisk hardcore screamo av den beinharde sorten, og var etthundreogtyve prosent klare for å kapre nye fans på Plenen denne kvelden. Akkurat dét klarte de bare sånn halvveis.
Vokalist og absolutt frontfigur Andreas Tylden gjorde sitt for å holde stemningen oppe blant de vel tusen fremmøtte. Etter en introduksjon med lyden av galopperende hester var det ikke tvil om hvilket tempo bandet ønsket å holde under konserten.
Settlisten var i stor grad preget av sanger fra bandets siste utgivelse Maelström, men det dukket heldigvis også opp låter fra klassikeren Ride Paranoia.
Bandet gav alt fra scenekanten, men fikk lydmessige problemer halvveis ut i settet. Regelrett falsk koring gjorde hitlåten Fucking & Champagne til en heller trist affære. Det var energien og viljen til å gi alt som dro konsertopplevelsen i land til slutt.
Jim Stärk
Bendiksbukta, 20:45
Jim Stärk har med sin hittil tredje albumutgivelse, sin selvtitulert kanonskive, markert seg som et av årets beste norske melankolske popband. Alle husker sikkert fjorårets landeplage Morning Song, som for øvrig uvisst av hvilken grunn minner undertegnede om tittelsangen i filmen School Of Rock, først innspilt av bandet Supersuckers og kalt Bubblegum And Beer.
Jim Stärk markerte seg denne lørdagskvelden som et tett og samspilt band, og hadde for anledningen hyrt inn en ekstra perkusjonist. Vokalist Einar Stokke Fadnes smeltet nok flere kvinnehjerter med sin sjarmerende og vakre sangstemme, noe som førte til at eierne av disse tok tak i nærmeste mann for en aldri så liten ”hold-rundt-meg”-seanse, og gjorde dermed denne konserten til dagens høydepunkt.
Thomas Dybdahl & The Great October Sound
Bendiksbukta, 22:45
Thomas Dybdahl hadde fortjent et større publikum under årets siste Quart-konsert. Bendiksbukta var omtrent halvfull, og kjæresteparene var absolutt i overtall.
Lyden og atmosfæren var tilnærmet perfekt, og Thomas forsøkte å bedrive magi på scenen. Hvilket han til tider også lyktes med.
Det virket ikke som alle de tilstedeværende hadde gjort hjemmeleksene sine, for allsang ble det dårlig med. Eller rettere sagt; de som sto helt fremme ved scenekanten hylte og skrek av full hals, men resten av publikummerne hadde ikke peiling på hva teksten handlet om i det hele tatt. Når i tillegg koringen til Silje Salomonsen, uansett hvor deilig hun er i Mongoland, til tider var alt for spinkel og falsk, sank stemningen blant de rundt seks tusen fremmøtte.
Thomas Dybdahl & The Great October Sound klarte tidvis å skape noe magisk, men dessverre var første halvdel av settet altfor rolig, slik at folk ble rastløse. På I Need Love Baby, Love! (Not Trouble) tok det hele seg opp og fungerte relativt greit fram til siste låt.
Tre ekstranummer, inkludert Elvis-hyllesten An American Trilogy, ble litt i meste laget, uavhengig av hvor flott lysshowet var.
