Mens enkelte proklamerer den norske svartmetallens død, dukker det stadig opp nye habile norske metallband. Skjønt, å kalle Nidingr for nykommere ville være en aldri så liten fornærmelse, da bandet har eksistert en god stund allerede.
Man kan ikke nekte for at det produseres skrekkelig mye dårlig black metal for tiden. Det er derfor forfriskende med et band som Nidingr, som viser at det hele dreier seg om musikalsk teft.
Sorrow Infinite And Darkness har utvilsomt visse likhetstrekk med gammel Dødheimsgard, men etter undertegnedes mening ikke i en like stor grad som enkelte skal ha det til. Nidingr klarer å skille seg kraftig fra den gemene hop med overraskende gode riff og overganger. Enkelte partier på denne platen er intet mindre enn geniale. Det groover noe infernalsk til tider, og den grimme, dype vokalen understreker trøkket på en glimrende måte. Bandet benytter seg også av enkle industrielle elementer og trommemaskin, men på ingen måte i overdreven grad.
Sorrow Infinite and Darrkness er rett og slett en knakende god debut fra et band det skal bli spennende å følge fremover.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…