Trollbandt sitt publikum

(Rockefeller, Oslo – onsdag 19. oktober 2005)
Foto: Mårten Skogmo

Med seg hadde hun sitt band gjennom mange år, noe som bar løfter om at det kunne bli gjort et dykk i Novas gamle sangkoffert utover kvelden. Vi ventet ikke lenge før håpet ble innfridd. Som en god nummer to serverte hun en virkelig slager fra Siren albumet, nemlig Heart And Shoulder. Hun hadde heller ingen intensjon om å stoppe der, og jeg tegner villig et bilde av det historiske suset som til tider fylte Rockefeller: Walk This World, Maybe An Angel, Papercup, Island. Det ville ingen ende ta, og glade var publikum for det.

Todelt konsert
Det var tydelig at de fremmøtte, som for øvrig var noen færre enn forventet, kjente Heather Nova godt som artist. Det var de eldre låtene som fremkalte de største reaksjonene, noe som kan tyde på at mange hadde fulgt henne en stund, og London Rain var et suverent høydepunkt.

I konsertens første del, møtte vi en svært lavmælt hovedperson. Hun leverte mer enn godt nok vokalt sett, men det manglet på publikumskontakten. Publikum så ut til å være fullstendig fortapt i musikken, og led nok ingen nød, men det er bestandig en ”høydare” når artisten tydelig viser interesse for dem som har tatt turen.

Hadde det fortsatt slik, kunne dette ha satt en demper på den helhetlige konsertopplevelsen, men etter 6 låter hadde hun tiet lenge nok. Hun hilste pent på publikum, og etter hvert som kvelden gikk fikk vi gleden av å se henne gradvis mykne opp. Hun passet på at publikum hadde det bra, og som et prakteksempel i toveis-kommunikasjon, fikk hun alle til å bidra med plystring, med et noe sært resultat.

Varm oktoberkveld
Heather Nova er fascinert av Norge. Det er så kaldt ute, men hun blir likevel møtt av et utrolig varmt publikum, sier hun – ja det er kanskje vanskelig for en person fra Bermuda å forstå at det er mulig å vise følelser i bitende kulde. Komplimentet gikk rett til hjertet, og publikum utstrålte enda litt mer varme, hun fikk til og med kjærlighetserklæringer fra en amorøs nordmann. Det er ikke rart at hun følte varmen fra publikum denne kvelden, for det var et ekte engasjement å spore blant de oppmøtte som lot seg trollbinde.

Talent og utstråling
Etter en salig blanding av gammelt og nytt, ble hovedsettet avsluttet med Blue Black, hvor det Heatherianske trøkket virkelig kom til sin fulle rett. Hun kom tilbake to ganger for å gi oss litt til, men så var det over. Det siste ekstrasettet ble avsluttet med låten Someone New, som hun har skrevet sammen med svenske Eskobar. Det må sies at versjonen uten gutta var ok, men jeg hadde personlig håpet på en mer kraftfull avslutning. Likevel er smaken forskjellig, så for mange var nok valget av grand finale passende.

Det er i alle fall helt sikkert at det var en virkelig bra konsert på Rockefeller denne onsdagen. Heather Nova er en artist som har en helt spesiell sceneutstråling, og et utrolig talent. Hun har en unik vokal, som fungerer minst like bra live som på plate.