Rosenrot – Rammstein imponerer og skuffer

Bare ett år etter Reise Reise er tyskerne klare med ny fullengder. Rammstein har hatt store problemer med å leve opp til de to fantastiske albumene Herzeleid og Sehnsucht, og det var nærliggende å frykte at låtene på Rosenrot rett og slett var overskuddsmateriale fra Reise Reise-innspillingene.

Heldigvis demonsterer Rammstein at de fortsatt vet å produsere glitrende hardrock, til tross for at bandet fortsatt sliter med å stå distansen fullt ut.

Albumet åpner på best tenkelige måte. Benzin er definitivt en av gruppens aller beste låter, med et trøkk som setter andre kommersielle heavyband fullstendig i skyggen. Videre følger den nesten like bra Mann Gegen Mann, samt det noe roligere, men meget oppegående tittelsporet Rosenrot.

Deretter følger en bratt kvalitetsmessig nedoverbakke med Spring og Wo Bist Du, to gørrkjedelige låter vi har hørt i atskillig bedre Rammstein-innpakning tidligere.

På Stirb Nicht Vor Mich / Don’t Die Before I Do, har Till Lindemann fått selskap bak mikrofonen av Texas-vokalist Sharleen Spiteri. Låten er i og for seg grei, men det tar en søvndyssende evighet før de klarer å komme til poenget.

Etter vel halvspilt album tar det hele seg heldigvis kraftig opp. Både Zerstören og Hilf Mir et to klassiske Rammstein-låter, selv om de kanskje ikke er spesielt originale. Mariachi-bomben Te Quiero, Puta! vitner om bandets utdiskutable humoristiske sans. Låten er direkte rå, og kommer garantert til føye seg i rekken av live-favoritter.

De to avslutningslåtene Feuer Und Wasser og Ein Lied understreker Rammsteins hovedproblem. Etter fem album holder det ikke å resirkulere de samme sangene om igjen på hver eneste utgivelse! Dessuten blir ikke en ballade automatisk bra bare fordi man brøler litt på refrenget.

Beklageligvis oppnår Rosenrot bare en svak firer på Panorama-skalaen. Vi håper at bandet tar seg bedre tid neste gang.