Royal Albert Hall: London May 2-3-5-6 2005 – Sympatisk gubberock

Det er i år 37 år siden Cream, bestående av Ginger Baker (trommer), Jack Bruce (bass), og til sist, men ikke minst, gitarguden Eric Clapton, slo opp og gikk hver sine veier.

I en hvilket som helst annen arena enn rockens er dette avsindig lang tid. Men det er gjenforeningenes tidsalder, og det er gode gamle Cream vi prater om. Bandet som har en låtbank som har eldres like bra som god årgangsvin.

Det er heller ikke låtmaterialet som hemmer opplevelsen av Royal Albert Hall: London May 2-3-5-6 2005. Det er mer at alderen har fanget medlemme i sin klamme favn, og tappet dem for kraften som en gang gjorde bandet til en eksplosive enhet.

I’m So Glad, Badge, Spoonfull, Sunshine Of Your Love, og selvfølgelig überlåta Whiteroom er alle med her, og låtkvaliteten taler egentlig for seg selv. Men selve fremføringen er det så som så med.

Alle årene fra hverandre (gruppen hadde riktig nok en kort gjenforening i 1993 i anledning innlemmelsen i Rock and Roll Hall Of Fame, red.anm.) har gjort sitt til at samspillet bandmedlemmene i mellom ikke lenger er ”top notch”.

Selv om det er helt ålreit å høre gamle menn hygge seg med klassiske låter på en stor scene, blir det aldri resultatet så hardt eller rockende som i gamle dager. Og man gjør nok derfor lurere i å sjekke ut noen av liveplatene som kom i kjølvannet av bandsplitten i 1968, enn denne skiva. Men den holder likevel mål som brensel til en nostalgitripp med pappa.