Ved første gjennomlytting fremstår I Am Ghost som en mellomting mellom Blnk-182 og Deftones. I utgangspunket en lekker kombinasjon med andre ord. Problemet er bare at bandet skriver atskillig dårligere låter enn de nevnte gruppene.
We Are Always Searching åpner utsøkt med den vakre The Dead Girl Epilogue. Også neste låt ut, Pretty People Never Die, holder mål. Resten av materialet består av midt på treet spor som verden fint kunne klart seg uten.
Bandet har tilsynelatende ikke klart å bestemme seg helt for om de skulle gi ut en fullengder eller en EP. Resultatet har blitt en hybrid på hele ni spor som, ifølge bandets hjemmeside, skal karakteriseres som deres debut-EP.
Fullengder eller ikke, We Are Always Searching er på ingen måte noen oppsiktsvekkende utgivelse, og vi gleder oss ikke nevneverdig til fortsettelsen.
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…