One Way, It’s Every Way er australske Mark Mitchells andre album under navnet Clue To Kalo og oppfølgeren til 2003-albumet Come Here When You Sleepwalk.
Det er i det hele tatt lite negativt å si om One Way, It’s Every Way. Den stilistiske helheten og lekenheten som kommer til utrykk kan på en måte ikke undergraves. Selv om man aktivt forsøker å grave frem smuss, så er det fint lite å sette fingeren på.
Clue To Kalo står aldri og stamper i et presist uttrykk. Nei, det veksles mellom folk-pop, elektronika og slow motion rock ’n’roll på en velfundert og livlig måte. Og en lekkerbisken av en popplate er resultatet.
Mark Mitchells er som Caribous joviale lillebror. En som byr deg med inn på te, kjeks og fløytekonsert på radio, mens storebror er ute å kjekker seg med kneggende beats på discoet. Begge operer innfor et elektronisk poputtrykk, der Clue To Kalo er den mest familievennelige av de to. Det er stilige melodier og fløyelsmyke vokalprestasjoner i hopetall, slik at selv den tristeste gråstein vill kunne livne opp.
Når det er sagt, så er det selvfølgelig ikke nødvendig å selv være en gråstein for å få utbytte av One Way, It’s Every Way. Det holder lenge at du er glad i popmusikk som er sofistikert på en enkel måte. Når alt kommer til alt, hvem er det vel som ikke setter pris på slikt i hverdagen?
Rock-vokalist gir ut barnesang. Siri Stray er en norsk sanger og låtskriver fra Østlandet. Hun…
Dalien er en norsk rapper som har sin egen stil. Det er ikke old school…
Fetter Tom har spilt inn filmmusikk med hjelp fra TNT-gitarist Ronni Le Tekrø. Forrige gang…
Hun har gitt ut sitt første soloalbum, og har ett til på vei. Hun har…
Amelie Aldner er en svensk artist bosatt i Norge. Med sin klare og kraftige stemme…
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…