Neste stopp er toppen

(Café Mono), Oslo – Søndag 5. februar 2006)
Foto: Einar Aslaksen (einar.aslaksen@gmail.com)

Er Grand Island Norges beste rockband uten platekontrakt? Tatt i betraktning hvor uforskammet bra bandet var i går, da det stod på scenen på Cafe Mono i Oslo, er det ting som kan tyde på det. Uttrykket deres plasseres lettest i rock’n’roll-båsen, men det er likevel så veldig mye mer enn som så. Det er country, det er punk, det er ny-veiv, det er funk og det er pop. Alt dette blir eltet til en stor, deilig pai av grisegod musikk.

Blendende dynamikk
Sist gang undertegnede så dette bandet, var tidlig på høsten i 2005 da det varmet opp for det danske garagerockbandet Blue Van. Siden den gang har Grand Island spikret nye låter og fått mer livetrening, noe som har gitt meget gledelige resultater. For denne kvelden slo bandet rett og slett gnister på scenen. Som et ungt og vitalt MC5 gir de full gass fra første sekund og pumper ut gromlåt på gromlåt. Dynamikken i bandet er kort og godt blendende, og hvert enkelt medlem er i besittelse av ferdigheter som alene kan bære låter. I sum blir alle ferdighetene en koloss av riff, beats og rytmefot.

Krutt er til for å brennes
I det hele tatt er det mulig å trekke inn ekstreme mengder storheter som gjenspeiles i gruppen. Men som et sparsommelig utgangspunkt, kan man forestille seg en countrybastard av Lynyrd Skynyrd, The Zutons, Funkadelic og The Who – med en David Thomas-aktig (Pere Ubu-sanger, red.anm) vokalist. Bare bildet er jo i seg selv ganske spenstig, men så har også dette prosjekt noe helt eget på gang. Honnør skal de også få for å brenne av alt krutt de har på lager, for å så gå rett av scenen uten å bale med intensitetshemmende ekstranumre. Ekstranumre er, som vi alle vet, for pyser.

Hvis Grand Island spiller sine kort riktig, kan de ble voldsomt store. Første utfordring blir å levere solide konserter på by:Larm, der de spiller på NME-scenen. Det er enorme musikalske ferdighetene i bandet, låtene er på plass og det samme er liveshowet. Alt som skal til for være et rock’n’roll-band i aller høyeste potens, med andre ord.