Renessanse på Rockefeller

(Rockefeller, Oslo – fredag 17. februar 2006)
Foto: Paul A. Nordal

Seigmen har etter sigende hatt en noe skranglete start på gjenforeningsturneen, men på fredagens konsert på Rockefeller var det lite som tydet på at Alex Møklebust, Kim Ljung, Marius Roth, Noralf Ronthi og Sverre Økshoff kun har spilt et lite knippe konserter sammen i løpet av de siste syv årene. Nå har riktig nok et flertall av bandmeldemmene holdt det gående med Zeromancer siden Seigmens oppløsning i 1999, men Seigmen-repertoaret har stort sett fått ligge i fred.

Sprek oppvarming
Ungguttene i Monomen sørget for spennende oppvarming, med klare referanser til 80-talls ikonet Joy Division. Det er intet mindre enn imponerende at såpass unge musikere klarer å levere en liveopplevelse av et slikt kaliber. Vi gleder oss til å følge dette bandet i fortsettelsen.

Kveldens hovedattraksjon åpnet med en merkverdig science fiction-film til tonene fra låten Monument. Et enormt hvitt teppe fungerte som lerret, og låtens intensive oppbygging klargjorde øregangene til teppefall, før det hele braket løs med Ohm fra gjennombruddsalbumet Total.

Hitparaden som fulgte er for lang til å nevne alle låtene, men Seigmen surfet seg som forventet igjennom Colosseum, Döderlein, Lament, Mesusah, Fra X Til Døden, Slaver Av Solen , The World Revolves Around You og Metropolis, for å nevne noen. Litt mer overraskende var det at også Mono Doomen fra debuten Pluto fikk plass i settlisten.

Ny avslutning
Frontmann Møklebust var i storslag, og sørget for å holde publikum foran scenen i konstant bevegelse. At lyden var perfekt var heller ingen overraskelse. Dette er noe vi har blitt bortskjemt med i løpet av ti år med Seigmen-konserter. Hvis det likevel var noe å utsette på kveldens forestilling, måtte det i så fall være publikum på galleriet. Der satt man stort sett rolig og vurderte det som foregikk nede på scenen. Dette tok seg imidlertid drastisk opp da konserten nærmet seg sluttklimakset.

Etter suveren gjennomføring av livefavoritten Hjernen Er Alene trodde de fleste at konserten var over. Men i motsetning til de tidligere konsertene på denne miniturneen, avsluttet bandet med låten In Oblivion, en låt bandet aldri tidligere har fremført live. Ifølge Møklebust var planen å spare låten til lørdagens konsert, men de klarte tydeligvis ikke å la den ligge. Låten er for øvrig hentet fra den engelskspråklige versjonen av Metropolis ved navn The Grandmaster Recordings.

Etter gjenforeningsturneens enorme suksess er det vanskelig å se for seg at Seigmen igjen skal legge bandets udødelige låtmateriale på hyllen. Det blir spennende å se om DVD-utgivelsen Fra X til Dødens Dal som slippes i mars faktisk blir det siste vi hører fra denne gjengen…