Den andre siden av Daniel Lanois

(Ole Bull Scene, Bergenfest 2006 – Bergen, lørdag 29. april 2006)
(Foto: Ole Martin Hoel)

“Bob Dylan, Robbie Robertson, U2, Emmylou Harris…” Slik ble Daniel Lanois introdusert på Ole Bull Scene lørdag, og det er kanskje den mest treffende måten å fortelle hvem han er på. Men det forteller ikke hele historien, for selv om produsentkarrieren til Lanois er velkjent er artistkarrieren noe oversett. I alle fall i Norge. Det er egentlig synd, for han er en glimrende musiker som er i stand til å levere sterke melodier og tekster på høyde med de fleste.

Kreativ gitarist
Det er særlig som gitarist Lanois imponerer. Hans signaturlyd er vanskelig å beskrive, men det er mye effekter, mye klang og akkurat passe mengde med vreng. Ikke overraskende temmelig lik hva The Edge gjorde med sin gitar på Achtung Baby, en plate forøvrig Daniel Lanois produserte. Han er også glad i lange gitarsoloer, gjerne fremført med den samme energien og de samme bevegelsene som landsmannen Neil Young. Det ser litt krøkkete ut, men det låter vanvittig bra.

God lyd
Musikalsk er Lanois i samme gate som mange av de artistene han har produsert. Det er hint av U2, en ørliten dose Peter Gabriel, litt Robbie Robertson, og tidvis en smak av Jeff Buckley. Når han setter seg bak steelgitaren er han på talefot med vår egen Magnet, og disse øyeblikkene var også noen av de vakreste. JJ Leaves LA for eksempel, utmerket seg som et høydepunkt.

Det gjorde også Brother LA, som han skrev etter opptøyene i vestkystbyen. Her fikk bandet mulighet til å strekke litt på beina, og det var en av de mer klassiske rockerne på programmet denne kvelden. Ellers var settlisten preget av tung, melodiøs gitarrock med stort fokus på stemninger og lydbilder. Lyden i salen var da også upåklagelig, noe man vel kunne forvente når mannen på scenen er en produsent kjent for sin atmosfæriske lyd.

Lager plate i Bergen?
Daniel Lanois leverte i store monn, og føyer seg dermed inn i rekken av internasjonale artister som ser ut til å gjøre årets Bergenfest til en festival verdt å minnes. Lanois så da også ut til å trives, faktisk såpass godt at han fortalte at han gjerne kom tilbake for å lage en plate i byen. Kanskje vil flere begynne å utforske platekarrieren til denne stjerneprodusenten vi har hørt så mye om? Det er en skattekiste mange burde åpne.