Vekslende Øya-åpning

(Øyafestivalen, Middelalderparken – Oslo, torsdag 10. august 2006)
Tekst: Thomas Olsen (TO) og Stig Aasheim (SAA)
Foto: Thomas Olsen

!!!
Sjøsiden Scene, Øyafestivalen – torsdag 10. august 2006

Uimotståelig fengende
Har du sett Evangeliesenterets TV-sendinger er det lett å forstå at man får mye energi av å preke noe man tror på (eventuelt tjener store penger på?).

Da !!! endelig fant gitaristen sin, som de hadde rota bort, og dro showet i gang på Sjøsiden var det tydelig at de hadde sin misjon: Å få folk til å danse til musikken sin. Der andre preker Jesus, misjonerer det amerikanske bandet nemlig uimotståelig fengende rock, med en god dose funk og en aldri så liten dæsj soul.

Med en svært utagerende vokalist, som nærmest voldtok både scene og publikum høy på egen musikk, ble showet hypnotisk å bevitne. Om de gjør det for pengene eller overbevisning spiller ingen trille, de leverte varene akkurat slik et ekte rockband skal. En av åpningsdagens absolutte beste seanser. (TO)

NB! På NRKs Nett-TV kan du eksklusivt se konsertene fra Øyafestivalen 2006 ut august!

Lindstrøm Og Prins Thomas
Sjøsiden Scene, Øyafestivalen – torsdag 10. august 2006

Ukomfortable vrikk
Selv om Lindstrøm Og Prins Thomas hadde utvidet med både trommer og bass i tillegg til laptop og tangenter, tok det aldri helt av på Sjøsiden. Men det var ikke bare musikkens skyld. Været hadde snudd fra sol til grått og guffent, og Motorpsycho spilte på hovedscenen samtidig. På grunn av regnet søkte vi under en av sponsorenes tak og fulgte konserten litt på avstand.

– Høres ut som de har spilt samme sangen i evigheter. Alt for lite variasjon, var dommen til en av gjestene som hadde søkt tilflukt samme sted.

Mens andre trosset været og vrikket forsiktig på kroppen under regnponchoene. Musikken la opp til flere klimaks mellom sofa soft elektronika og dansbar diskobeat, men det ble for ukomfortabelt i regnet til å la seg rive helt med. Konserten hadde nok fungert bedre under blå himmel eller på en svett klubbnatt. (TO)

NB! På NRKs Nett-TV kan du eksklusivt se konsertene fra Øyafestivalen 2006 ut august!

Motorpsycho
Enga Scene, Øyafestivalen – torsdag 10. august 2006

Bakvendtland
Hvis det er en ting man kan være sikker på når det gjelder Motorpsycho, så er det det at man ikke kan være sikker på hvilken vei de velger å gå. De opererer i et slags egenrådig bakvendtland, der det er de selv som bestemmer reglene, og der selvsagt alt går an, alt unntatt å være tilfreds med det oppleste og vedtatte.

Det var knyttet stor forventning til skiva Black Hole, Blank Canvas som kom ut tidligere i år, men i denne anmelders, og en del andres, øyne fungerte det til godt og vel bestått. Nå var det altså utendørsfestival-Motorpsycho som skulle testes med nye medlemmer, trommeslageren Jacco van Rooij og vibrafonisten Øyvind Brandtsegg. Og det hele startet fryktelig godt.

Våt fornøyelse
Manmower og The Wheel i tilsammen 25 minutter. Makan! Det er alt annet enn forventet, men det er nydelig og det er riktig. De neste 45 minuttene går de over til ren festivalrock, noen nye slagere blandet med gamle. Bandet koser seg og det klissvåte publikummet koser seg og da får det heller være at de ødelegger litt av undertegnedes inntrykk med å av slutte med verdens dårligste Motorpsycho-låt, Neverland.

Man er også alltid litt spent på lyden på festival, noen ganger er man jo nødt til å lide under forferdelige forhold, det var aldri forferdelig, men heller ikke spesielt bra. Gitaren var stort sett altfor lav, og det mangla litt trøkk der det skulle være trøkk, men ikke noe å klage altfor mye over.

Motorpsycho var i alle fall ikke overraskende det eneste som virkelig var bra på Øyas første dag. La oss håpe andre artister kommer opp på deres nivå i løpet av de siste to dagene. (SAA)

NB! På NRKs Nett-TV kan du eksklusivt se konsertene fra Øyafestivalen 2006 ut august!

The Knife vs Morrissey
Enga / Sjøsiden / Enga Scene, Øyafestivalen – torsdag 10. august 2006

Vrien prioritering
Øyas mest irriterende programmering må være The Knife og Morrissey – samtidig! Begge headlinere, begge mørke og dystre, med henholdsvis suggerende elektronika og iørefallende pop som form.

Undertegnede klarte ikke å velge, og ble spurtende frem og tilbake mellom scenene. Noe som mildt sagt la en demper på opplevelsen.

The Knifes første konsert i Norge, og det utendørs i en norsk sommernatt, med et show som er totalt avhengig av at det er mørkt i «salen». Hvor videoprojeksjoner spiller en minst like viktig rolle som det musikalske. Hvordan skulle det gå?

For lyst
Denne anmelder så The Knife på deres klubbturne i Stockholm og Berlin i våres, for øvrig nøyaktig det samme showet som i Oslo. Men Øya-konserten bar preg av at det var litt for lyst, i hvert fall i første halvdel av konserten. Projeksjonene virket blasse, og mange detaljer ble helt borte.

Med apemasker, og neon make up, kunne man såvidt skimte søskenparet Dreijer bak teppet som dekket scenen som fungerte som lærret for deres visualisering av The Knifes mystiske og dystre univers. Noen av låtene var mikset om, mens andre var som spilt rett fra plata.

Men så står altså selveste Morrissey på scenen noen hundre meter bortenfor. Da er det vanskelig å slå seg til ro i The Knifes verden.

Tørrvittig melankoli
På Enga var det melankolien som rådet. Med klassikere og nytt materiale om hverandre fremførte Morrissey låtene på sitt halvdramatiske vis. Og Oscar Wilde våket over konserten, med sitt portrett på bakteppet. Som vanlig dro The Smiths-legenden noen tørrvittige kommentarer. Og publikum virket fornøyde.

For min del var tankene allerede tilbake i knivland. Og dermed var det bare å spurte bort på Sjøsdien igjen. (TO)

NB! På NRKs Nett-TV kan du eksklusivt se konsertene fra Øyafestivalen 2006 ut august!