Superhelt, søvngjenger og Scarlett Johansson

Foto: Promo / Siv Marte Lorås (konsertfoto)

Det er en småsliten gjeng som tygger i seg en solid dose brød og ost på bakrommet på Blå denne dagen. Oslo er første stopp på europaturneen og bandet har akkurat lagt fra seg en flytur fra Chicago.

– Vi er temmelig preget av jetlag nå men det går seg til, sier frontfigur Ralph Darden i den Chicago-baserte trioen The Jai-Alai Savant i det han fikler på mac’en og bryter ut i frustrasjon at ting hadde gått enda bedre hvis han hadde blitt ferdig med de 100 låtene han skal levere til et merke for dameklær.

– De ville ha noe indiemusikk og mente musikken min var perfekt. Men jeg sliter med å få laget alle disse sangene. De skulle vel egentlig vært ferdig i går, sukker han.

Navnet klart i ti år
Det har vært en del utskiftninger i bandet men nå består det, i tillegg til Ralph Darden på gitar, tekst og vokal, av Michael Bravine på trommer og Dan Nash Snyder på bass. Line-upen som nå spiller sammen live er enn annen den som spiller på debutplata. Darden er selve rota til The Jai-Alai Savant og nå i vår kom altså debutplata Flight Of The Bass Delegate. Han forteller at han og Dan Nash Snyder flyttet fra Philadelphia til Chicago.

– Vår gamle trommis, Jeremy, valgte å bli igjen så vi var tunget til å finne en ny trommis. Vi hadde en audition og Mike kom, spilte i ti minutter og overbeviste stort! Fyren var jo dritbra! Vi måtte bare ha han, fortsetter han.

Darden forteller at bandnavnet Jai-Alai Savant har stått i hodet lenge før bandet faktisk eksisterte. Navnet er basert på den noe merkelig baskiske sporten Jai-Alai som karakteriseres som en av verdens farligste og raskeste ballidretter. Savant betyr en lærd person med spesielle evner.

– Det er til år siden jeg fant på det navnet, men da spilte jeg i et band som het Franklin. Men det har alltid vært drømmen om Jai-Alai som har drevet meg videre.

Helt spesiell musikkscene
De forteller at det å flytte til Chicago var et lurt trekk.

– Chicago er en utrolig by, men det er et mas å bo der om vinteren for det blåser så jævla mye. Kaldt er det også. Men det er nydelig på sommers tid, sier de.

– Det er en helt spesiell og sammensveiset musikkscene i Chicago. I dag var det en artikkel om oss i et amerikansk magasin etter et det mest utrolige liveshowet vi var med på i Chicago nå nettopp med The Eternals og Watchers, sier Darden.

Danse til reggae i undertøyet
– Folk har en tendens til å slite med å kategorisere musikken deres. Hvordan beskriver dere musikken deres selv?

– Som bra. Hehe. Det er bare to typer musikk. Det er bra eller dårlig musikk. Folk trenger å utfordres litt og det tror jeg vi kan bidra med. Jeg er ikke noe fan av at alle skal plassere alt i båser. Vi er sammensatt med en bred rekke inspirasjonskilder og måten vi framfører på er langt bedre enn noe annet musikkprosjekt jeg har vært med på, sier Darden. Han forteller videre at det har blitt jobbet utrolig hardt med denne platen.

– Jeg hadde tonnevis av ideer. Stort sett så er det sånn at det meste jeg lager er bra, noen ganger er det fenomenalt, mens resten suger. Nå har jeg kommet til et punkt der jeg driter i hva andre synes så lenge jeg kan sove bra fordi jeg selv er fornøyd og syns det låter bra, humrer han.

Snyder og Darden kommer fra omtrent samme musikalske bakgrunn. Det være seg opprørsk musikk som punk og reggae, mens Bravine visstnok har en bakgrunn med andre greier.
– Ja, for du har ikke mye reggae-bakgrunn du?, spør Darden.

– Nei, men har akkurat startet og begynt å høre på det. Jeg danser også – i undertøyet, ler Bravine liggende på gulvet.

– Vi ble mer eksplosive live ettersom Michaels bakgrunn er så bred.

Hyllest til Wu-Tang Clan
Darden forklarer at han egentlig hadde et tema da han skrev tekstene til Flight Of The Bass Delegate. Tittelen var også klar lenge før albumet var klart. Bass Delegate er visstnok superhelt-karakteren i plata og det var denne tittelen som fikk ballen til å rulle.

– Jeg har alltid vært en stor tegneseriefan. Men albumet inneholder også semibiografiske og normale ting folk kan relatere seg til. Men det finnes masse direkte referanser der. Som til Batman eller The Dark Knight Returns-seriene av Frank Miller, forteller han og legger til at han har puttet inn bokstavord inne i albumet som ligger gjemt.

– Det er en hyllest til Wu-Tang Clan som hadde skjulte bokstavord som endte i P.E.A.C.E.. Dette forsto jeg lenge etterpå., og nå – ti år etter – så er det fremdeles masse nye ting å finne i den plata.

– Så om ti år sitter jeg og fremdeles finner ting i Flight Of The Bass Delegate?
– Hehe, det får vi se på da, sier han og legger til at bassen i seg selv er svært viktig for The Jai-Alai Savant-soundet.

– Det er vel bruken av bassen som gjør at vi skiller oss såpass mye fra andre band som vi gjør. Jeg spilte bass tidligere men nå prøver jeg heller å spille gitar.

Scarlett Johansson – Hvorfor elsker du han ikke?
Et tema de stadig vekk må finne seg i å bli konfrontert med er tittelen på deres mest kjente låt, Scarlett Johansson Why Don’t You Love Me.

– Ja, hvorfor elsker hun meg ikke? Jo da, jeg skulle egentlig vært og spist med Scarlett i dag i Chicago, men så hadde det seg sånn at jeg måtte stikke over hit til Norge og sånn. Vel, he-he… Men låta handler egentlig ikke om henne. Hun er bare i tittelen.

– Vet du om hun har hørt den?
– Nei, aner ikke. Men jeg hadde sjansen til å prakke den på henne en gang da en kompis av en kompis som jobber på Saturday Night Live var der når hun var på showet. Vi burde gitt den til henne. Første gangen jeg var i et magasin så var det faktisk hun som var på coveret også. Føler at det må være skjebnen altså.

Inne på bakrommet dampes det røyk og de hvite sceneskjortene henger klare og guttene sitter, delvis ligger, henslengt rundt i rommet.

– Man kan være så trøtt som bare det, men man blir totalt oppslukt og fokusert i det sekundet lyset slås på og vi er i sceneantrekket vårt.

– Hvor viktig er image på scenen for dere?
– Det er viktig. Etter å skrive, låge låter og framføre er det viktig hvordan vi ser ut på scenen. Men det må være ektefølt, veloverveid og samtidig ustråle selvtillitt. Folk ser at det er falskt når det er det.

Sengevætende søvngjenger
Ifølge bandet så er det stor forskjell på å turnere i Europa og USA.

– Jeg tror europeerne skjønner mer hva vi driver med. Men europeerne er brutalt ærlige. Som en gang i Tyskland så var det en fyr som kom bort og sa ”Jeg likte ikke bandet deres i det hele tatt”. Men det er greit. Ærlighet og oppriktighet er bra, sier Darden.

– Noen gode historier fra sist dere var i Europa?
– Hehe, jo da, men jeg våger ikke nevne noen navn. Men det var et tilfelle sist vi var i Europa. Tyskland, nok en gang, i en leilighet med oss og et annet band. Vi hadde spilt konsert og jeg delte seng med Dan mens Michaellå på gulvet i gangen. Klokka 07.30 våkner jeg av at Dan skriker ”Hey dude! What the fuck!” og jeg reiste meg rett opp i senga og ser at Dan prøver å holde igjen døra med et panikkslaget ansikt. En av de fyrene i det andre bandet dreiv og tissa rundt inn til oss. En sengevætende søvngjenger rett og slett. Han var bare centimetere unna å tisse ned Mike, men han traff heldigvis bare alt stashet hans, ler de og antyder at det kan ha vært en mer eller mindre klam stemning i leieligheten dagen etter.

– Kan dere til slutt nevne noen artister og plater som har vært viktig for dere som et band?
– Augustus Pablo, The Congos, The Clash. Dette er litt flaut men jeg elsker Billy Joel. Også må vi si The Eternals og Watchers. Hvis du hadde hørt oss tre sammen hadde du blitt blåst av banen!