Variert lørdag i badet
(Norwegian Wood, Frognerbadet – Oslo, lørdag 16. juni 2007)
Foto: Cecilie Vaagen
Lørdagens program under Norwegian Wood åpnet luftig og sommerlett med Roy Lønhøidens hviskende melodier. Andelen av festivalfolk som hadde inntatt sine posisjoner i gresset var nok betraktelig lavere enn de som bevitnet The Waterboys’ avrunde kvelden klokken halv elleve. I mellomtiden hadde Robyn Hitchcock & The Venus Three, Jonas Fjeld & Chatham County Line og Shawn Colvin alle underholdt fra hovedscenen, mens pauseinnslagene fra den noe mindre Norwegian Underwood-scenen også bidro til å gjøre dette til en trivelig kveld i Frognerbadet.
Jonas Fjeld & Chatham County Line
Farget frognergresset blått
Etter en helt grei, dog forholdsvis uspennende opptreden fra Robyn Hitchcock & The Venus Three inntok Jonas Fjeld & Chatham County Line hovedscenen med sin kritikerroste bluegrass. En miks av norske og særamerikanske musikalske tradisjoner ble møtt med strålende mottagelse hos publikum.
Musikalsk har Jonas Fjeld skutt gullfuglen med å slå seg sammen med sine amerikanske bluegrassvenner i Chatham County Line fra North Carolina. Bandet kler musikken til Fjeld inn i en drakt som kler drammenseren usedvanlig godt. Og Fjeld fungerer selv utmerket som tolker av amerikansk bluegrass i dette selskapet, og på et imponerende nivå.
Musikerne i Chatham County Line bidrar også til at formelen fungerer fullt ut. Det låter ekte og naturlig selv i Fjelds kjente og kjære slagere fra svunnen tid, som til nå kanskje har vært mest kjent fra Norsktoppen. Et eksempel på dette er Egler I Sneen, som i amerikansk språkdrakt krydret med kledelige bluegrass-arrangementer.
Det toppet seg mot slutten av settet, hvor Jonas Fjeld & Chatham County Line ærefult avrundet det hele med sin ypperlige tolkning av trad-klassikeren Pay Me My Money Down.
Rover
Potensiale uten originalitet
Asker-bandet Rover var tredje band ut på Underwood-scenen på Norwegian Wood-lørdagen. Gruppen opererer i grenselandet mellom pop og rock, og serverer en musikalsk pakke som bør kunne gå hjem hos massen som trykker band som U2 og Green Day til sine bryst. Og med gitarriff á la The Edge fra førstnevnte band, er det liten tvil om hvor denne gitaristen har hentet sin inspirasjon fra. Dette kan karakteriseres som en styrke, men også som en svakhet for dette unge bandet, som har potensiale, dog uten å ha funnet en spesielt original formel for sitt musikalske uttrykk.
Shawn Colvin
Langtekkelig kassegitar-pakke
Da Shawn Colvin dukket opp på åttitallet i kjølvannet av sin musikalske medsøster Suzanne Vega, sto hun frem som en spennende artist innenfor sitt segment. Hun er fremdeles en dame med en stor stemme og leverer melodier i singer-songwriter-segmentet med både innlevelse og sjel. Spesielt huskes hun for sin nydelige coverversjon av The Polices Every Little Thing She Does Is Magic, som i hennes tolkning var omdøpt til Every Little Thing He Does Is Magic.
Denne fikk vi imidlertid ikke servert i Frognerbadet. Hennes konsert fra hovedscenen lørdag ble istedet både langtekkelig og kjedelig. Dette kan kanskje forklares med at hun satt mutters alene på en barkrakk, kun utstyrt med sin kassegitar og solbriller. Sin flotte stemme til tross. Låtmaterialet hennes er rett og slett ikke variert nok til å kunne bære dette fra denne typen setting. Det hadde kanskje fungert bedre fra en liten scene i en mørk klubb nede i bykjernen. Hun klarte i hvert fall ikke å fange festivalpublikummet på denne daffe sommerkvelden i Frognerbadet.
Responsen var likevel høflig nok, selv om det ikke var spesielt mye entusiasme å spore blant festivalgjengerne. Først mot slutten, da hun gjorde sin vri på fjorårets store sommerhit fra Gnarls Barkley (som for øvrig også spilte denne låten fra samme scene for et år siden, red.anm.). Shawn Colvin er både flink og dyktig nok hun, sånn egentlig, men i dette formatet fungerte ikke uttrykket hennes godt nok.
Caligvla’s Sisters
Spennende Underwood-vinnere
Caligvla’s Sisters fra Hardanger-bygden Etne i Hordaland kom etter eget utsagn slitne til Oslo og Frognerbadet etter en lang kjøretur over fjellet. Ingenting minnet om det sånn som dette bandet sparket fra seg fra scenekanten med en entusiasme og spilleglede som mange langt større artister kunne (og burde) tatt lærdom av.
Med sin beint frem form for party-rock’n’roll, overbeviste de i hvert fall denne anmelder med sitt enkle, dog svært engasjerende liveshow. I tillegg kunne vestlendingene by på gode låter, en dyktig vokalist, for ikke å glemme gitaristen og de øvrige bandmedlemmene, alle introdusert som ”han der”.
Med andre ord var det svært lite å utsette på denne gjengens opptreden på Underwood-scenen. Caligvla’s Sisters bør etter dette være et navn verdt å notere seg i blokken for de kommende årene i norsk rock.
The Waterboys
Fremdeles spretne gubber
Mike Scott og hans The Waterboys kom til Frognerbadet med kofferten full av gamle slagere og et forventningsfullt publikum. Brorparten av de tilstedeværende på Norwegian Wood-lørdagen hadde nok innløst billett først og fremst med tanke på nettopp The Waterboys. Og de fikk full uttelling for billettprisen.
Ettersom The Waterboys nylig har spilt i Oslo (på Sentrum Scene i slutten av mars, red.anm.), så kan de ikke utnevnes som årets aller mest oppfinnsomme konsertattraksjon. Like fullt er det som vanlig hyggelig å oppleve Scott og hans medmusikere på en hvilken som helst norsk scene. Så også i festivalsetting.
Men de som opplevde den nylig avholdte konserten på Sentrum Scene, fikk mer eller mindre en kortversjon i reprise fra sist gang. The Waterboys serverte et langt kortere sett i Frognerbadet enn sist, men med de samme høydepunktene som hovedlåter, deriblant Old England, Peace Of Iona, The Whole Of The Moon, Red Army * Blues, Medicine Bow, Fisherman’s Blues og avslutningsnummeret Be My Enemy.
Alt i alt ble lørdagen en trivelig dag i Frognerbadet med Jonas Fjeld & Chatham County Line som det desiderte høydepunktet. 4500 tilskuere hadde i alt funnet veien til Norwegian Wood denne lørdagen, noe som kan ha med at dagens program kanskje ikke har vært det aller sprekeste vi har sett fra denne festivalen.
