Good Day Sunshine

Muse
Orange Scene

Storslagent og pompøst
Det eneste som mangler når Muse entrer scenen er fanfarer og fyrverkeri, men det trengs i grunnen ikke for det hele bærer preg av pomp og prakt så snart bandet er i gang. For det er storslått på Orange Scene tidlig søndag kveld, og fansen, som har blitt tallrike etter hvert, ser ut til og kose seg riktig så bra.

Man kan jo spørre seg hvordan en trio kan øse ut så mye lyd – men Muse gjør nettopp det. Og det på en nærmest ekstravagant måte. Ikke en gang sidevinden klarer å legge en demper på det noe Queenske rockopera-uttrykket denne trioen fra Devon, England gir oss. Alt er som det skal når vi seiler ut gjennom en kavalkade av mer eller mindrevelkjente radio-hits. Men her er rom for mer – og vokalist Matthew Bellamy viser blant annet en høyst elegant skifting mellom å bruke mikrofon og megafon (mot mikrofon) på Nina Simones I’m Feeling Good. Ingen simpel touch på en effektboks her, nei.

Det virtuose strengelieksarbeidet er ikke mindre til å la seg imponere av – sammenholdt med hvor knirkefritt og strømlinjeformet alt fungerer gir oss en svært så real konsertopplevelse. Og for den som har et særskilt øye til Muse, og som ikke fikk med seg denne kvelden, er det ikke stort annet å si enn ”Der skulle du ha vøri, Karl….”.

Øystein B Wollan

Basement Jaxx
Orange Scene

Karneval og soul
Gledelig nok hadde Roskilde-ferstivalen i år satt opp en real godbit til å avslutte Orange Scene. Ikke noe dinosaur-rock, ingen lite kjent world music-gruppe. Ingen ringere enn house-eksplosjonen Basement Jaxx skulle med sin velkjente sydlanske karnivalstemning sette et verdig punktum for Roskilde 2007.

Prestesønnen Felix Buxton og hans sidekick Simon Ratcliffe< har en katalog med hits de kunne kjørt som et DJ-sett og likevel fått folk til å gå fra konseptene. Men neida – de kjører full pakke. Dansere, blåserekke og en herlig vokalduo bestående av en skikkelig sørstats soulmama og en punkedame. De åpner med Red Alert og publikum hopper med fra første takt. Hele tida fyker det blåsere, vokalister og perkusjonister rundt på scenen. Basement Jaxx er så nære karneval i Rio det er mulig å komme på en nydelig sommerkveld i Danmark. Og med flere kostymeskift enn en Janet Jackson– og Justin Timbelake-konsert til sammen blir det travelt for våre vokalister.

Etter å ha rast i gjennom gamle, hits, nye hits og låter ’in progress er det slutt. Tror vi. Bandet går av scenen, men to dansende aper (!) blir igjen. Plutselig raser en manisk Felix inn på scenen og brøler ’Where’s Your Head At’? Orange scene ekspolderer i ville danseopptrinn som gir begrepet poging en ny dimensjon. Når de så kjører på med en turboversjon av klassikeren Jump ’N Shout med fyrvereri-avslutning gir både jeg og 30-40 000 andre oss ende over.
Basement Jaxx har gitt oss den beste avslutningskonsert på Roskilde som jeg har opplevd.