Variert dag i Middelalderparken

( Øyafestivalen , Middelalderparken, Oslo – torsdag 9. august 2007)
Foto: Pål M. Dimmen

Andre offisielle dag under Øyafestivalen 2007 ble sparket i gang av bergensbandet Real Ones. Et veletablert liveband som etter mange år på banen har markert seg som en betydelig aktør på livefronten i rock-Norge. Vår reportasje begynner imidlertid ved amerikanske Gogol Bordellos inntreden to og en halv time senere.

Etter at balkanrockerne fra New York hadde underholdt i det varme været, gjorde også franske TTC, amerikanske Eagles Of Death Metal og hovedaktøren Tool fin figur.

Gogol Bordello
Enga Scene

Balkanparty!

New York-baserte Gogol Bordello byr på en forholdsvis uvanlig form for balkanpunk som gjør bandet unikt i den store sammenheng. Gruppen er i besittelse av et særegent uttrykk hvor deres balkanrøtter er hovedelementet i musikken.
På scenen fremstår de som et band med identitet og originalitet nok til at de fungerer som et ensemble med et annerledes musikalsk uttrykk enn det meste akkurat nå. På sett og vis kan det rent musikkmessige i denne sammenheng glatt oppfattes som et hvilket som helst bulgarsk orkester som spiller på Karl Johan på sommerstid. Men på den annen side utviser Gogol Bordello at de har kvaliteter som overgår byens gatemusikanter.

Bandet er i besittelse av et ensemble musikere som med kyndig hånd makter å mikse de tradisjonelle østeuropeiske uttrykket med mer moderne partyrock. Denne kombinasjonen gir stor underholdningsverdi, noe som var helt tydelig foran Enga Scene i går hvor publikum var i ekstase over bandets smittende musikk.

Gogol Bordello har med denne konserten vist at de er et band med mange kvaliteter. Platene deres er langt mindre interessante enn hvordan bandet fremstår fra scenekanten. Alt i alt en god og svært underholdende konsert, hvor alle hadde det moro – både de som befant seg på scenen og de fem-seks tusen som hadde tatt veien til Enga.

CocoRosie
Sjøsiden Scene

Snålt, sjarmerende og litt koselig

En kort oppsummering av CocoRosies konsert på Øyafestivalen kan ifølge en nærstående tilskuer sammenlignes med smurfenes inntreden i Poco Locos klesimperium. Etter å ha observert konserten, er det ikke vanskelig å skjønne hva han mener.

Men alle fordommer lagt til side: CocoRosie er likevel en duo som vinner terreng nettopp på sin annerledeshet. Søstrene Sierra og Bianca Casady gikk på scenen iført verneutstyr og serverte sine særegne låter for en nysgjerrig masse foran Sjøsiden Scene. Søstrene er utvilsomt to sjarmtroll, og på plate er bandet tidvis svært fint å låne øre til.

Sånn var det også under deres debut på Øyafestivalen, men etter hvert gjorde savnet av mer energi seg gjeldende. For det er begrenset hvor lenge spenningen vedvarer når musikken er sær og forholdsvis innadvendt.
Kanskje Sjøsiden ble hakket for stor for søstrene, som etter all sannsynligvis hadde gjort en bedre figur i et klubblokale senere på kvelden enn i fullt dagslys på en stor utendørsscene.

TTC
Vika Scene

Lekne franskmenn

De franske rapperne i TCC har tydeligvis lært seg ett og annet triks for å tiltrekke seg det lokale publikums oppmerksomhet.

Under deres show fra Vika Scene skrøt de uhemmet av Oslo, mens DJ-en serverte beats og samlinger fra gamle euro-hits fra mindre kredible navn som Ace Of Base og deres monsterhit fra begynnelsen av nittitallet All That She Wants.

På papiret kan dette høres forferdelig ut, men i virkeligheten fungerte oppskriften utmerket, mest fordi franskspråklig rap fra denne gjengen bidro til å gjøre den utskjelte musikkformen spiselig.

De tre rapperne Teki Latex, Tido Berman og Cuizinier vekslet på å være i front under deres rundt tre kvarter lange sett, mens DJ Orgasmic var eneste alibi hva musikken gjaldt. De smisket for publikum mens rytmene fikk folk til å danse velvillig på gresset foran scenen, hvor det etter hvert ble trangt om plassen. Firkløveret trakk til seg folk fra alle kanter og fikk velfortjent respons for strevet i form av en jublende og glad folkemasse.

Justice
Sjøsiden Scene

Fet musikk, feil scene

Den franske duoen Justice har blitt møtt med mange lovord etter at de nylig slapp sitt debutalbum …(Cross). Og heller ikke ufortjent er de utropt til klubbmusikkens redningsmenn og aktørene bak «den nye discoen».
Dersom Justice hadde stilt på Øyafestivalen med musikere og vokalister i tillegg til sine platespillere, kunne resultatet ha blitt formidabelt. For det finnes ikke det minste lille snev av tvil om at Justice kan sine saker som plateryttere.

Men å servere et DJ-sett fra en stor utendørsscene i Middelalderparken er et totalt uinteressant fenomen, og det er fristende å kalle deres opptreden for fusk og fanteri.

Det har på ingen som helst måte noen verdi å stå i tre kvarter å observere to DJ-er som attpåtil er gjemt bort bakerst på scenen bak en vegg som skjuler guttas platespillere. Det kan låte så flott som det bare vil, hvilket det i og for seg også gjorde her, men dette har ingenting på en festivalscene å gjøre. La den nye discoen forbli på klubbene og spar publikum for følelsen av å bli snytt!

Eagles Of Death Metal
Enga Scene

Litt harry, men bra

Jesse Hughes og hans kumpaner i Eagles Of Death Metal kom til Enga Scene og serverte rock’n’roll på høygir i Middelalderparken. Gruppen har ord på seg for å være et fiffig liveorkester, noe de også beviste under torsdagens forestilling fra Øyafestivalens hovedscene.

Eagles Of Death Metal ble startet opp som et sideprosjekt (som Queens Of The Stone Ages’ Josh Homme i sin tid startet opp sammen med Hughes), men har utviklet seg til et band som står støtt på egne ben.

Gruppen serverer beint fram partyrock, men er aldri i nærheten av hva bandnavnet tilsier. At musikerne storkoste seg på scenen under denne konserten, var ikke vanskelig å se. Og heller ikke publikum så ut til å mistrives.

Eagles Of Death Metal oste av spilleglede, krydret med harry riff og sammen spredte de sin energi utover folkemassen i parken. Dette er rock’n’roll slik den er ment å være. Moro!