Born A Lion – Skremmer fanden på flat mark
Sound Of Love har du sannsynligvis hørt på Petre i sommer. Selv om denne er mer strømlinjeformet og passende for radio enn de andre ti bidragene, så er dette likevel en av de beste og mest representative Danko Jones-låtene her. Men Play The Blues og Lovercall er ikke mye dårligere. Med store og bluesy gitarriff, som Metallica fra Load og utover så patetisk har prøvd å få til, trøkker trioen til. Enkelt og effektivt.
Det kan videre høres at Danko Jones har brukt mye tid i Skandinavia og turnert med band som The Hellacopters. Men dette bandet høres større og tøffere ut enn noen av de skandinaviske kollegene. I og med at tekstene er såpass infantile og lite korrekte er det for eksempel lett å sammenligne dette med en gruppe som AC/DC. Men lydbildet er såpass polert til tross for musikernes råhet, at det likevel ikke blir en helt rettferdig sammenligning. Soul On Ice starter likevel med det mest urtypiske AC/DC-riffet denne anmelder har hørt på mange år, og det er liten tvil om at gamlegutta har hatt litt å si for Jones med venner.
Ellers er musikken rytmisk ren, med rå kraft og nok av plass til at gitaren får rom til å drive fram låtene. Kaster man så på Jones’ mannfolkråe stemme, som er croonende og røff på samme tid og erklærer «If you wanna know how to play the blues, get yourself a woman», så har vi et moderne rocksound som låner litt her, nasker litt der, og gir ellers faen i hva andre måtte mene om den saken. Det eneste problemet med Born A Lion, er at plata nesten sitter for fort i øret. Hvilket får den til å virke litt lett i all sin røffhet og tyngde.
Det har vært meget tilfredsstillende å gå på gata med Danko Jones på minidisken, for livet blir plutselig mye enklere. For ikke å si kulere: Det er bare å snerre litt og skyte fram brystkassa litt ekstra og la Caramel City massere øregangene.
Bandet høres så tøft ut at det vil forundre stort om Danko & co ikke er helt ville på scenen. Stort tøffere enn dette er det sannsynligvis kun teoretisk mulig å bli. Og så mange vekttall er det vel ingen som har…?
Én kommentar til «Born A Lion – Skremmer fanden på flat mark»