Scroll To Top

Fanger av mykrocken

Intervjuer 19. juni 2006
Artister: Sjangre: , , ,

Foto : Cat Stevens

Midlake kommer fra Texas i USA, og bandmedlemmene heter Tim Smith, Paul Alexander, Eric Nichelson, Mckenzie Smith og Eric Pulido. De ga ut debutalbumet Bamnan And Slivercork i 2004 og har siden den gang bedrevet utstrakt turnevirksomhet og jobbet med nytt materiale. For litt siden ble det kjent at gruppen skal opptre på Øyafestivalen i august, som en erstatning for det britiske bandet The Boy Least Likely To.

Når vi møter Tim Smith og Eric Pulido på et møterom hos deres norske plateselskap, er det fortsatt en liten stund til andreplaten The Trials Of Van Occupanther blir sluppet for salg i Norge. Kanskje blir det den nye Thriller, og selger latterlig mange kopier før gruppen rekker å snu seg. Eller så blir den ikke det! Uansett hva utfallet skulle bli, så håper medlemmene at å jobbe med musikk er den eneste jobben de har om et år. For selv om debutplaten fikk meget flatterende omtale i mange viktige publikasjoner, slet ikke de logistikkansvarlige ved Bella Union seg akkurat ut på å pumpe ut kopier av albumet til verdens befolkning.

Eric Pulido utdyper:
– Det hadde vært flott om vi, om et år, kunne tjene nok penger på musikken vi lager til si opp dagjobbene våre. Slik at vi kunne jobbe med musikk fra klokken åtte om morgenen, og ikke, som vi gjør nå, fra klokken 19 om kvelden…

Fanget av en stormvind
Etter at Bamnan And Slivercork ble unnfanget, har Midlakes sanger og låtskriver Tim Smith blitt fanget av en stormvind. Ikke en hard og illevarslende en, men av den koselige, varme varianten. Den vil si typen som oppsto på den amerikanske vestkysten på 1970-tallet. For bare noen år siden hadde ikke Smith og resten av bandet vært eksponert for musikken til Joni Mitchell, America og de mange andre flotte mykpop- og rockmakerne. Men nå er de frelste på sjangeren. Og det er spesielt ett album som har vært viktig for utviklingen av denne interessen: Isle Of Veins fra 1972, signert Jimmie Spheeris.

Isle Of Veins er en fantastisk plate, og det har vært min ubestridte favorittplate de siste tre årene, forteller Smith.

Jimmie Spheeris døde en tragisk død, da han i 1984 ble påkjørt av en bil, hvor føreren var beruset. Han fikk derfor bare laget et knippe album, og de aller fleste av disse er svært vanskelig å få tak i.
– Dessverre er det ikke så lett å få tak i Isle Of Veins. Jeg hadde to LP-utgaver før jeg omsider fikk tak på den på CD. Det er trist at det er så vanskelig å få tak i dette albumet, sier Smith som også kan berette at han ikke klarer å skrive tekster om de nære tingene. Noe som fører til at det ikke er fritt for snodige tekstpartier på The Trials of Van Occupanther.

– Jeg er nødt til å ha et bilde i hodet for å kunne skive sangtekster, gjerne av noe som foregår i en annen tid. Jeg klarer ikke å skrive om ting som skjer rundt meg i presens. Kanskje det kommer etter hvert, men nå får jeg det i alle fall ikke til.

MySpace baner vei
MySpace begynner å bli svært viktig for mindre band som ønsker å komme seg opp og frem, og Midlake er i så måte intet unntak. Et raskt sveip innom MySpace-siden til bandet, avslører at det har over 6000 ”venner”. Ingen umiddelbar fare for å bli Viggo Venneløs altså. Hva mener gruppen selv om Internett, MySpace og ulovlig nedlastning og den slags spennende ting?

– Det er ingen tvil om at Internett, med MySpace i spissen, har blitt veldig viktig også for oss. Skulle alle ”vennene” våre kjøpe den nye skiva vår, betyr det seks tusen kopier solgt. Uten at det krever så mye ekstra innsats, forteller Pulido.

MySpace har på den måten nesten blitt viktigere for oss, enn det vår egen hjemmeside er, fortsetter Pulido som mener det hadde vært trivelig om verden var så perfekt at man kunne få i pose og sekk når det kommer til nedlasting av musikk fra nettet.

– Det hadde vært flott om folk sjekket ut låtene på nett, for å så kjøpe albumet etter å ha hørt det. I alle fall når musikken stammer fra mindre band, på små plateselskaper, drømmer Pulido som nok innser at rettferdigheten ikke kommer småbandene til unnsetning med det aller første.

Midlake skal som kjent opptre på yndlingsfestivalen vår, Øyafestivalen, senere i år. En gig de, etter hva de to forteller oss, ikke viste de skulle gjøre før de ankom Oslo litt tidligere på morgenkvisten. Innad i bandet er det også litt forskjellig holdninger til hva som er mest gøy: Å spille inn plater eller å opptre live.

Forskjellig syn
– Jeg synes det er mest artig å spille inn plater, innrømmer Tim, mens Pulido synes det er mest stas å spille foran et livepublikum.
– Hvis du spør resten av gruppen det spørsmålet, så vil du nok få ganske forskjellige svar, avrunder han

Før vi forlater de to, ønsker vi å ta rede på hvilken setting det vil være optimalt å lytte til The Trials of Van Occupanther.
– Tja, det er nok greiest å holde den unna fester. Det er nok ikke der den gjør seg best, sier de to mer eller mindre unisont.

Det er lurt å ha slikt på det rene fra opphavsmennenes side. Så man ikke risikerer å gå på en kjempesmell når lørdagen kommer, festen setter inn og det ligger dans i luften.

NB! Midlake slapp sin andre langspiller The Trials Of Van Occupanther på Bella Union/Bonnier Amigo 6. juni, og opptrer altså på Øyafestivalen i august.

Om skribenten

Andreas Haslegaard

kommentarer