Making Dens – Sikrer sommerstemningen
Popmusikk kan være vanedannende greier. Melodier fester seg på hjernen, og man klarer ikke slutte å nynne på dem. Vi blir rett og slett hjernevasket av den enkle popmusikken. Mystery Jets lager denne typen popmusikk. Musikk det er svært lett å ”få på hjernen”.
Making Dens har et par-tre grisegode enkeltspor, eller på godt norsk; standout tracks, som sikrer den biten. Best av disse er låtene You Can’t Fool Me Dennis, Purple Prose, The Boy Who Run Away og Horse Drawn Cart . Her bruker gruppen triksene som blant andre Franz Ferdinand og Kaiser Chiefs har benyttet i sin ferd mot toppen av verden. Det vil si übercatchy melodier, allsangrefrenger og plenty med liflige riff som designet for å frembringe smil og ustemt samsang hos store folkemasser.
Det som forhindrer Making Dens i å være et svinaktig godt album, er en skrantende helhet. For selv om albumet har en popete grunnmur, forekommer det flere avstikkere mot mindre umiddelbare ting. Gruppen forsøker å utvide lydbildet sitt, og trekker veksler på mer progressive poptradisjoner. Eksempler på dette er låtene Zoo Time, Alas Agnes og Little Bag Of Hair. På disse innslagene blir den rene poplyden blandet med mer søkende og vidløftige forsøk. Selv om de lykkes forholdsvis godt med dét også, er det nok ikke der hovedstyrken til bandet ligger.
Det er på låter der gruppen bruker tradisjonelle britiske popformularer, at Mystery Jets er på sitt beste. Og det er derfor dette vi håper å få se mest av når gruppen spiller på Øyafestivalen senere i sommer. Det vil si den siden av bandet som planter udødelige melodier på hjernen, og med det sikrer den gode sommerstemningen.
