Scroll To Top

Plater

Fyrrig nok

Mannen og bandet Danko Jones er tilbake med et nytt album med hardtsvettende hardrock og det er selvfølgelig få overraskelser i vente. Slik vi vil ha det. Ikke er det så verst heller. ...

Den mannen

Så har han altså gjort det igjen. Helt siden han først redefinerte seg sjøl som soloartist på svensk med Det är ni som e dom konstiga, det är jag som e normal i 1999, og igjen ...

Mørk metall på nye stier

Solefald har lenge vært et kritikerrost orkester både her hjemme og i utlandet. Jeg forsøkte å sjekke ut deres univers med deres mye omtalte utgivelser Red For Fire og Black For Death, men fant aldri helt ...

Into the void politics have to travel!

Black Debbath er tilbake – det er vanskelig å ikke få med seg. Med pressekonferanse på romfartssenteret og med en selvfølelse som er de fleste forunt tar de folket med storm. Nå står universet for tur! ...

Darkness On The Edge Of Sokndal

Runar har pådratt seg skabb, på døra står det uønsket besøk og både kjæresten og Gud har reist. Frank Tønnesen har fortsatt en tå innenfor det folkelige, men overrasker med et modent og gjennomført mørkt album. Det ...

Arbeid pågår!

Helt siden midten på nittitallet har jeg vært glad i rootsrocken; miksen av countrymusikkens hjertesmerte og rockens elektrisitet føles sjelden feil. Her hjemme har lyden av denne rocken alltid blitt tatt godt i mot. Det faktum ...

Murdochs hemmede dansere

Belle And Sebastian tyr blant annet til discotrikset på sin siste plate. Friske rytmer kan tilføre ny energi til et aldrende band, men det skjer dessverre ikke her. Det nytter ikke å smøre leppestift på en ...

Fæle vidunderlige verden

Portlands stolte sønner og døtre, de snilleste nerdene i hele verden og hipsternes fordums nektar, The Decemberists, er tilbake etter fire år. De seiler opp Columbiaelva med stø kurs og gull i lasten, men ikke uten å ha fått ...

Bikkjenes sjelfylte bjeff!

Det kommer ikke som en overraskelse at denne gjengen med erfarne rockere fra Oslogryta makter å sette sammen et flott album, men at de skulle gjøre det så lett kun få måneder etter den kritikerroste forgjengeren ...

Retrorama: hippieromantikkens siste bastion?

Det er få trendord som skaper like sterke assosiasjoner som ordet «hippie»; det har flommet ut av rockens flower power siden andre halvdel av sekstitalet. Bevegelsen sto kanskje sterkest i San Franciscos distrikt Haight-Ashbury, men opp ...

Musikkteater fra undergrunnen!

Jeg skal innrømme – det var ikke Scott Walker som fikk meg til å tenne når jeg oppdaget «Soused». Det var i stedet de han sto i ledtog med på albumet – de amerikanske støymestrene Sunn ...

Mastodont på opptrådte stier

U2 nærmer seg The Rolling Stones’ legendariske status som geriatriske dinosaurer i rockehistorien. Panoramas geriatriske alibi har «tvangslyttet» til deres siste album. U2 ga nylig ut sitt nye album gratis til alle registrerte iTunes-brukere. Genialt! 500 ...

Ariel flink (og litt slitsom!)

Det er kanskje tilfeldig eller et uttrykk for en ukritisk tidsånd, men jeg synes nå uansett at for mange av platene som strømmer forbi nå om dagen er så forbaska lange. Ta Ariel Pinks siste for ...

Fine stemninger, men lite minneverdig

Anders Brørby er et ubeskrevet blad for min del. Han har bakgrunn fra postrockprosjektet Radiant Frequency som slapp en plate i 2010. Han debuterte som soloartist i år med intet mindre enn en ep og to ...

Retrorama: Pettys lille røde

Flerrende Rickenbacker-gitarer, utsøkte melodier, Howie Epstein som korer og Tom Petty som gauler nasalt. Det blir ikke så mye bedre enn dét. Selv om den er utskjelt blant mange filmelskere så liker jeg faktisk Kevin Costner-kalkunen The ...

Karriereoppsummering på vinyl

Norsk synthpop har eksistert siden åttitallet, verdenskjent gjennom a-ha og kommersielt relansert  i de senere år gjennom blant andre Donkeyboy. Samtidig har det eksistert en parallell undergrunn her til lands der det har blitt produsert EBM og ...

Lyden av varme smil og høstmørke!

For flere år siden oppdaget jeg Gram Parsons‘ nydelige album GP og Grievous Angel; jeg ble helt forhekset av hans stemme og lune lydbilde. Men, det gikk ikke lang tid før jeg forsto at det var ...

Klangen av honning og flykræsj

Deilige, produktive og provoserende Foxygen. I det ene øyeblikket føles det som om de serverer deg smaken av honning, i det neste er det som om kursen peker rett mot fjellveggen. På en av årets lengste ...

Gruvestøvsoperaen

Hippe indiemusikere som lager musikal? Det høres unektelig ut som et mareritt. Men resultatet er faktisk blitt et ganske fint stykke americana ikledd vademel og kyser, dandert i et tjukt lag med gruvestøv. Kall denne plata ...

Produktiv spilleglede

Når et band gir ut to album i løpet av et kalenderår er det ingen tvil om at de kreative kreftene og motivasjonen er på topp. At nettopp Johndoe skulle bli et band som gjorde det ...

En smule for bergensbehagelig

Tuftet på klassiske norske popnavn som Chocolate Overdose, Pogo Pops og Sergeant Petter er Evig Din For Alltid ute med sin andre plate. Den altoverskyggende triveligheten er fortsatt deres største aktivum for innbyggere i hansabyen. Men samtidig ...

Lyden av slagmark – rock’n’roll!

Lite er mer forløsende å høre på enn god rock; lyden av bredbeint selvfølelse, fete flir og rå riff. Når dette dog kombineres med livssterke harmonier og gode låter høres det nesten enda bedre ut. Det ...

TOPS scorer!

Et dusin sterke låter, den mest sensuelle stemmen i demokratiet Canada og en beroligende og nedkjølende tone i en alt for varm høst. En tassende glede som øker sin verdi for hver runde. Om debutplaten til ...

Åttitallets kjølige distanse og østens nysgjerrighet!

Det begynner så forsiktig med synthlinjer og digitale hjerteekko. En lengtende mannsstemme bryter inn; jeg får en følelse av å bli transportert tilbake til syttitallets progressive popmusikk. Man blir raskt betatt. Jeg vet ikke mye om ...

Retrorama: countryrockens James Dean?

Hva er det med ikonene som skinner som kometer og brenner ut rett foran øynene våre? Hva er vår fascinasjon med deres liv, levnad og undergang? Disse ildsjelers altoppslukende lidenskap for kunsten og livet gjør kanskje ...

Olson er ikke hvermansen

Good-bye Lizelle føyer seg fint inn i rekken av velskrudde og dyktig gjennomførte album fra amerikaneren med norske aner, Mark Olson. Mark Olson er for de fleste kjent fra bandet som aldri helt slo igjennom, men ...

Nytt liv fra gamle kjenninger!

Jeg har vært disippel av Opeth siden de brølte og flørtet om hverandre på det monumentale albumet Ghost Reveries. Siden den gang har jeg foretatt flere dypdykk ned i låtkatalogen deres og funnet flere perler og ...

Retrorama: skjult skatt fra glemselens arkiver.

Når man er musikkelsker kan man ofte bli disippel av underdogs; de som ikke slår gjennom til «mannen i gata» på tross av sitt store talent. Noen ganger får de, som Nick Drake, suksess etter sin ...

Kortvarig kick

Den første låta vi får høre siden superalbumet Lost In Tartarus (2013) faller ikke mye av stien Shevils allerede har lagt seg på. Mye skulle skjedd på et år om deres groovy form for hardcore og sans ...

Trøbbel og triumf i sexoteket

La Roux viser seg fram som en seig og kompromissløs rødstrupemor med et ekte hjerte for sangene sine. Dessverre ødelegger hun litt ved å sparke dem ut av redet sammen med en gjøkunge eller to. Det har ...

Tilbakelent Chrissie Hynde

The Pretenders’ frontkvinne Chrissie Hynde utgir soloalbum. Det burde hun ikke gjort. Jeg så The Pretenders første gang i Chateau Neuf svært tidlig på 80-tallet. De hadde den gang kun utgitt én plate, og de gnistret av ...

Skogskos!

En runde i skogen med Woods på øret kan gi forsterkede sanseinntrykk, hallusinasjoner og endrede tankemønster. Rusen varer i rundt førti minutter og er uten skadeeffekter og negative bivirkninger. Inntas daglig. Woods er et sånt utypisk ...

En aften i popsymfonien

Etter en litt oppskrytt debut er amerikansk-japanske Kishi Bashi tilbake. Også denne gangen får han anmeldere over hele verden til å bøye seg i støvet, skjønt denne gangen er skamrosen virkelig helt fortjent. Jeg tror det ...

Svenskenes invasjon lykkes

Trondheim, januar 2014. Regionbransjetreffet Trondheim Calling har akkurat kickstartet med et band som ikke akkurat er lokale, de er ikke en gang norske. De er svenske og synger til og med på svenska. Undertegnede står og ...

Litt for mye gruff, Gruff!

Gruff Rhys fjerde soloalbum innehar noen fantastiske høydepunkter, men den har samtidig ikke evnen til å holde på oppmerksomheten hele veien. Super Furry Animals har vel aldri vært et band jeg har hørt mye på, selv ...

Blødende pophooks

Shy Boys er nettopp som navnet antyder en liten gjeng forknytte gutter – dog med et manifest for musikken sin som nærmest var klart før de var teknisk i stand til å fremføre sine følsomme og ...

Retrorama: søtladen garasjerock

Shocking Blue er utvilsomt mest kjent for sin hit «Venus» som har blitt tolket av flere artister opp gjennom årene og da gjerne ikke i det rockbildet bandet selv var en del av. La oss gå ...

Lytt, lær og les om britenes beste band

Ett band jeg definerer som startskuddet for min musikklidenskap er det britiske bandet Deep Purple. Etter å ha blitt introdusert for britisk hardrock av mattematikklæreren min på slutten av 8.klasse, så jeg meg aldri tilbake. Etter ...

Husker du sukkeret?

Hüsker Dü var det myteomspunne bandet jeg fanget opp på eteren i mine første radiotimer i tenårene og Sugars album Copper Blue vil alltid ha en prydplass i min platesamling. Likevel er det under eget navn ...

Avhengighetsdannende og bittersøt nerdebrillepop

Finstemt popmusikk kan det aldri bli for mye av,  spesielt ikke på denne årstiden. Vi hyller en norsk utgivelse som fortjener mer oppmerksomhet enn den fikk da den kom i februar. A Thousand Half-Truths kan ved ...

Den blasse middelvei

Det gis ut store mengder med musikk; langt mer enn de fleste av oss rekker over i tiden vi har til rådighet. I denne tette underskogen av band og skiver er det viktig å kunne skilte ...

Melankolske nordlendinger

Siden Nick Cave gikk i tospann med The Bad Seeds har det vært et stadig større marked for melankolsk rock. Her hjemme har vi alltid vært begeistret for einstøinger med mørke stemmer og det er vel ...

Hjelp, vi er i alvorsbransjen

Kent hverken overrasker, skuffer eller imponerer denne gangen heller. Men gamle nevrotiske fans vil nok trykke også denne platen til sitt bryst. Jobben i Panorama.no er frivillig og ubetalt, jeg trenger ikke høre på Kent av ...

Retrorama: den britiske folkrockens Janis Joplin!

Denne spalten – Retrorama – handler ikke bare om å få et gjenhør med gamle skiver, men også å trekke frem musikk som har havnet i historiebøkenes fotnoter. Mye av denne musikken har muligens ikke tidløse ...

Overskudd fra bandbussen

Spindelvevpop: adjektiv blant annet brukt om en del musikk publisert av plateselskapet 4AD. Kjennetegnes av mørk og tander populærmusikk med kvinnelig vokal, bygget på eksperimentelle og motstandsdyktige materialer som klistrer lytteren fast til musikken. Eksempel på artist: ...

Romantisk-sørgmodig kammerpop

God låtskriving er viktigere enn fantastisk produksjon, originalitet og oppfinnsomme akkordprogresjoner. På debutplaten sin utøver More Yellow Birds en skamløs hommage til Radiohead, men tar samtidig med seg akkurat nok av sitt eget til at det ...

Jazz på nordnorsk

De siste årene har jeg brukt mye av tiden min på en reise i hardrockens undergrunn; lydsatt av black metal, sludge og doom. Da føles de første tonene av Ann-Iren Hansens  musikk nesten utenomjordisk ut, men ...

Retrorama: pionérer fra glemte stier!

Da sekstitallets flower power endte opp i Altamonts depresjoner, og syttitallets dystopi, fant flere band frem til et mørke i rocken man før ikke hadde klart å foredle på plate. Man lot seg ikke plages av ...

Doom extraordinaire!

Jeg elsker lyden av hardrock og heavy metal og har gjort det siden slutten av åttitallet. Opp gjennom årene har ‘heavy music’ blitt en viktig del av livet mitt uansett om det er Slayers thrash metal, ...