Peter Green er en ypperlig gitarist som passer bedre til B.B. King-aktig «urbanelektrisk blues», enn den akustiske deltabluesen. Det er ikke det at Peter Green og kompisen Nigel Watson er helt på jordet med utgivelsen The Robert Johnson Songbook, men det virker som om gutta mangler den helt store innlevelsen og gløden som dette materialet krever. I tillegg er lyden svært steril og arrangementene blir uspennende.
The Robert Johnson Songbook er med andre ord blitt en bluesplate som ikke kommer til å bli spilt mye av undertegnede. Albumet er kort og godt unødvendig!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…