Popstjernen Robbie Williams (ja, for det er jo det han både ønsker å være, og er) har funnet oppskriften på hva som skal til for å nå ut til de store massene. Ufortjent skal jeg ikke påstå at det er, for musikken hans fungerer greit i ren popsammenheng, akkurat som det gjorde på debuten Life Thru A Lens som kom i fjor.
Williams fortid i Take That skal vi la ligge i denne sammenheng, for dette dreier seg om noe helt annet. Hans låtskrivertalent kommer godt frem på dette albumet, og jeg kan ikke annet enn å innrømme at det meste her fungerer godt! Låtene er av den kommersielle streite sorten, litt «gammeldags» i oppbygning kanskje, men jevnt over av godkjent karakter.
Spennvidden varierer mellom ballader, rock og det vi fremdeles velger å kalle britpop. Stemmen og arrangementene fungerer også greit, og takket være produsentene Guy Chambers (ex-World Party) og Steve Power får vi et album som står stødig på egne ben. Tekstene inneholder innimellom noen banale fraser – men slik skal det vel også være…?
Noen svakheter finnes dog, men uten at det trekker nevneverdig ned. Totalinntrykket jeg sitter igjen med er at vi har med en stjerne å gjøre – en stjerne som vet hva han gjør, og vet hvor han vil…! Robbie Williams har tydeligvis kommet for å bli, og med tanke på varene han hittil har levert, kan vi ikke annet enn å applaudere…!
Simon Moholt fra Oslo holder det nede med old school rap på norsk. Hans EP,…
Hun har vunnet en drøss med priser, samarbeidet med alt fra Röyksopp til Timbuktu, og…
Musikkbransjen fortsettet å pumpe ut reutgivelser på vinyl. Plateconnaisseur og Panorama-grunnlegger Paul A. Nordal viser…
Hvilke album likte du best i 2023? Vi stilte dette spørsmålet til våre gode venner.…
Dagen før ettårsdagen for Pogo Pops-legendens bortgang, samles en bukett med kjente artister på USF…
Året er omme og fasiten er inne. Her er de beste albumene fra 2022, ifølge…