Supergrass – Nesten helstøpt fra Supergrass

Denne gang virker det mest som om Supergrass har finpusset riffene som ligger i grenselandet mellom Beatles og Stones, da albumet i sin helhet har en noe mildere karakter enn forgjengerne. Likevel gjør Supergrass denne jobben med æren i behold, og på en måte som befester dem som stødige komonister og musikere.

Jeg vet at britpop-begrepet forlengst har gått ut på dato, men det blir likevel vanskelig å karakterisere innholdet på Supergrass uten å ta det i betraktning. For det er nemlig det bandet her leverer, og de gjør det pokker så bra og med en troverdighet som deres samtidsband fra øyriket bør misunne dem.

Supergrass er for det første både tøffere og mer vågale enn mange det er naturlig å sammenligne dem med, mens de samtidig tør å fremstå som et skikkelig rock’n’roll-band. Melodiene er bygget i en ordinær vers-refreng-vers-refreng-metode, men fullstendig uten at det blir glatt eller på noen som helst måte kjedelig. Hør bare hvordan de tar av på singlene Moving og Pumping On Your Stereo. Det er heller ingen tvil om at det ligger masse godt håndverk bak de melodiøse What Went Wrong (In You Head), Jesus Came From Outta Space og Mama & Papa.

Til tross for en viss mistanke om at det er Supertramp- og ikke Supergrass som står på spilleren idet introen på Beautiful People er i gang, er materialet jevnt over i en klasse som beviser at de er dyktige (likheten med Breakfast In America er slående). Supergrass leverer musikk man blir i godt humør av.

Supergrass innfrir med dette albumet, og de beviser at de er til å stole på da de igjen leverer varene sine! Bandet er også aktuelle med en liten norgesturne, og alt bør være tilrettelagt for at det skal bli en fornøyelse å overvære dem også i konsertversjon. Kjøp albumet, få med deg en av konsertene, og høstens mørketid kan bli en anelse lysere…