Rock’n’roll for alle penga (og litt til)
(Kroa i Bø, Bø – lørdag 2. september 2000)
Foto: Frode Jørum (Fra Kroa i Bø 2003)
Men herr Øystein Greni har lært av de store og viser et publikum sulteforet på underholdning fra scenen hvordan rock SKAL spilles live.
Beste sted i verden
Fra første gitartone har frontmann numero uno Greni publikum i sin hule hånd og som musikalske klegger følger hans eminente medspillere Nikolai Eilertesen og Karim Sayed så herlig tett at smilet med en gang er til stede. Man tar seg selv i å tenke at akkurat nå er det ikke verdt å være noe annet sted i verden. BigBang rocker, de rocker noe så inni hampen. Til og med de mer roligere låtene svinger rått. Et rytmeband, det er det de er. Rytmen er hovedingrediensen og en stakkars musikkelsker blir nesten på gråten av å se på gitarguruen Greni slikke på gitaren og ta absolutt alle rockklisjeer i bruk. I det ene øyeblikket er han Angus Young og i det neste Pete Townshend, Jimmy Page eller Ritchie Blackmore. Det groover så jævlig at man skulle tro gutta har inngått avtaler med både den ene og den andre. Tettere band har jeg ikke hørt på fryktelig lenge.
Enhet mellom artist og publikum
Og hele tiden er smilet til stede og bandet koser seg i hjel sammen med publikum. Å oppleve en slik enhet mellom artist og publikum er bare helt fantastisk. Etter at nesten to timer er unnagjort og bandet har kommet opp to ganger, er det over. Vi har fått alt vi kan ønske oss, bortsett fra New Glow. Den kan da ikke være så dårlig live?
Imponerer mer live enn på plate
BigBang imponerer så utrolig mye mer live enn på plate og jeg synes det er nesten mystisk at et slikt rock’n’roll-show som bandet viser på scenen ikke er mulig å få ned på bånd. Den alltid tilstedeværende gitaren som driver liveshowet framover, som er selve nerven i BigBang, er med på å gjøre bandet til Norges beste liveband. Den er nesten borte på deres siste plate Clouds Rolling By. Men det er en annen historie.
Karismatisk sceneopptreden
BigBang på Kroa i Bø er lik suksess og bedre enn dette er det ikke mulig å få en konsert. Greni & co. må kunne stå som eksempler på at det går an å underholde og spille musikk samtidig. Kan noen presse det inn i innadvendte norske rockband? BigBang lar de som hører på ta del i deres opplevelse også, og det er sympatisk og karismatisk.
Symbol på norsk rocks fremtid
BigBang er med sin hyllest til god gammeldags rock selve symbolet på norsk rocks fremtid og jeg kan i år 2000 ikke anbefale et liveband noe varmere. De er SELVE livebandet. Gøy på landet!
